Allerede i 1819 ble det bygd et kapell på Lunde, øverst i Sirdal. I 1847 ble Lunde kapell godkjent som sognekirke ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1847. Og da Sirdal i 1854 ble eget prestegjeld med Tonstad som hovedsogn, ble Lunde kirke anneks.
Kirken ble oppført etter slottsarkitekt Hans Linstow sine tegninger, hvilket lå til grunn for mange av kirkene i Agder og Rogaland. Lunde kirke i Sirdal ble den siste av den såkalte rogalandstypen, og den har mange likhetstrekk med bl.a. Helleland kirke, Bjerkreim kirke og Tonstad kirke, den siste også beliggende i Sirdal. Kirken er oppført i tømmer og har 230 plasser.
Det var byggmester Tollak Tollaksen Gudmestad (1800-1881) som hadde ansvaret for byggingen av kirken, og han hadde god erfaring, ettersom han hadde stått for intet mindre enn elleve kirker fra 1830. Lunde kirke ble altså den 12. kirken han hadde ansvaret for, han er følgelig den enkeltperson i Norge med flest kirker på sin merittliste. Lunde kirke ble vigslet av biskopen i Agder, Jacob von der Lippe, 1. oktober 1873.
Altertavlen og prekestolen er fra 1620 og har tidligere stått i Lund kirke på Moi og Bakke kirke. Den skal også ha stått i det lille kapellet som stod på stedet før den eksisterende kirken ble oppført. Altertavlen ble malt av Gottfried Hendtzschel i 1637, og skal ha blitt overmalt flere ganger: I 1840 ble den rosemalt, 1841 ble den overmalt med fire strøk gråhvit maling og deretter et gyllent kors i midtfeltet. I 1930 ble altartavlen restaurert, og tilbakeført til de opprinnelige fargene gitt av Hendtzschels hånd. Sverre Næsheim har laget korsfestelsesbildet (1964) som står på midttavlen, hvilket er en kopi av det som stod i Ogna kirke, som Godtfried Hendtschell hadde malt i 1627. På midtpartiet i Lunde kirke var det opprinnelig et tekstfelt, hvor De ti bud var oppført.
Orgelet er bygd av Rudolf Janke fra Tyskland i 1983 og har 10 stemmer.
