Laura Rømcke

Laura Rømcke
Født		1860 Drammen
Død		21. mai 1893
Ektefelle		Annæus Johannes Schjødt
Barn		Annæus Schjødt Magne Schjødt
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Diskusjonsforeningen Skuld Norsk Kvinnesaksforening

Laura Marie Rømcke (født 1860, død 21. mai 1893) var en norsk kvinnesaksforkjemper og en av Norges første kvinnelige studenter. Hun var en av de seks unge kvinnene som stiftet Diskusjonsforeningen Skuld, som ble en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Hun var gift med regjeringsadvokat Annæus Johannes Schjødt, som også var aktiv i kvinnesaken. Både Rømcke og ektefellen var stiftere og styremedlemmer i NKF.

Familie

Hun giftet seg med juristen og politikeren Annæus Johannes Schjødt (1857–1929). Ekteparets tre sønner ble alle høyesterettsadvokater i likhet med sin far. En av sønnene var Annæus Schjødt d.e. (1888-1972), som igjen ble far til jurist og jagerflypilot Annæus Schjødt d.y. (1920-2014).

Examen artium

Høsten 1883 var Laura Rømcke en av de seks kvinnene som startet på Michael Halls privatkurs for kvinner som ønsket å gå opp til examen artium. Året før hadde Cecilie Thoresen blitt landets første kvinne med examen artium.

Hald var matematikklærer på Aars og Voss' skole, og startet opp denne undervisningen etter at en ung kvinne ved navn Marie Holst hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hald averterte etter flere studenter, og Anna ble en av seks unge piker som utgjorde Halds privatskole i hans hjem i Damstredet i Kristiania.^[1]

Laura Rømcke tok artium i 1884.^[2]

Diskusjonsforeningen «Skuld»

Kvinnene på artiumskurset hos Hald stiftet 2. november 1883 diskusjonsforeningen Skuld som et forum for debatt om temaer av politisk og samfunnsmessig betydning. Det skal ha vært Laura Rømcke som foreslo at de vordende artianerne skulle stifte foreningen. Også Cecilie Thoresen deltok på stiftelsesmøtet.^[3] Diskusjonsforeningen var en viktig forløper til Norsk Kvinnesaksforening.

Første kvinnelige taler i en offentlig debatt

I 1884 innbød Det Norske Studentersamfund til offentlig debatt om kvinnesaksspørsmålet. Samfundets formann var den senere statsminister Francis Hagerup, som datidens kvinnesaksforkjempere anså som en god støttespiller. I forkant av debattmøtet inviterte han flere av medlemmene i «Skuld» til å entre talerstolen, og det førte til at Laura Rømcke ble den første kvinnen som fikk ta ordet i en offentlig debatt i Norge. Gina Krog inntok talerstolen etter henne, og skrev senere om møtet at «Kvindernes optræden blev erklæret for at være en stor begivenhet. I pressen blev den kritisert, rost, dadlet, og vittighetsbladene sekunderte».^[2]

I Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882–1907 konstaterte Thordis Dannevig at Laura Rømckes innlegg i debatten ikke ble objektivt bedømt.

«Man diskuterede ikke indholdet af hendes ord, men hende selv, som blev kaldt ukvindelig.»^[4]

Norsk Kvinnesaksforening

Både hun og ektefellen Annæus Schjødt var medstiftere av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.^[5] Laura Rømcke, som da var blitt student etter å ha bestått examen artium, ble valgt til den nye foreningens revisor.^[6] Både hun og ektefellen var styremedlemmer i foreningen i 1880-årene.^[7]

Referanser

1. Ingulstad, Frid (2015). Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne. Oslo: Cappelen Damm. s. 12ff. ISBN 978-82-02-51526-3. 
2. ^ Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør) (1914). «Gina Krog: "Organisation"». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 64. 
3. Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør) (1914). «Gina Krog: "Organisation"». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 62–63. 
4. Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 49. 
5. «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
6. Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør) (1914). «Gina Krog: "Organisation"». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 76. 
7. Nylænde. 1887. s. 198.