L'Osservatore Romano (italiensk, «Den romerske observatør») er en katolsk dagsavis utgitt i Vatikanstaten.[2]
Den ble grunnlagt i 1861, og eies av Vatikanet. I tillegg til å dekke nyheter av interesse for Den katolske kirke, trykker den pavelige dokumenter, annonseringer av utnevnelser og fratredelser. Den utkommer daglig unntatt søndager, samt med ukentlige utgaver på andre språk.
Det var den stedfortredende «innenriksminister» i den pavelige regjering, Marcantonio Pacelli (1804–1902), bestefar til den senere pave Pius XII, som stod bak avisens opprettelse. De første numrene hadde et omfang på fire sider. Mot slutten av året 1861 droppet man undertittelen «moralsk avis». Under hovdedtittelen dukket da opp det fortsatt anvendte motto: «Unicuique suum – non praevalebunt».[3].
I og med risorgimento (det at Italia ble samlet til ett rike) opplevde Kirkestaten under Pius IX seg truet i sin uavhengighet og benyttet avisen som kamporgan mot antikirkelige krefter. Særlig etter at Augusto Baviera innledet sine atten år som sjefsredaktør i 1866, ble representanter for Kongedømmet Italia angrepet, og frimureriet kritisert. Avisens første kvinnelige journalist begynte allerede i januar 1867, nemlig Antonietta Klitsche de la Grange (1832–1912).[4]
I 1938 kritiserte avisen diskrimineringen av jødene i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Etter den tyske okkupasjon av Benelux-statene angrep pave Pius XII de militære overgrep; allerede dagen etter kom det til overgrep mot avisen fra italienske fascister. Avispakker ble brent og både selgere og kjøpere utsatt for trusler.
Avisen blir utgitt på flere språk (sortert etter år fra første utgivelse etter det enkelte språk):
^jfr. Mt. 16,18: Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den -- non praevalebunt.