Lønneslekten (Acer) er en slekt med trær og busker i lønnefamilien (Sapindaceae) i ordenen Sapindales. Den ble tidligere sammen med Dipteronia regnet til en mindre lønnefamilie, Aceraceae.
Beskrivelse
De fleste artene er løvfellende, ofte med praktfulle høstfarger. Noen få eviggrønne arter vokser i middelhavsområdet og Sør-Asia. Bladene er som regel som regel håndnervede og håndflikede med tre til ni fliker. Det finnes også arter med fjærnervede, hele eller trekoblede blad, og asklønn (Acer negundo) har ulikefinnede blad. Hos lønn sitter bladene motsatt; platan og ambratre har også håndflikede blad, men hos dem sitter bladene spredt.[1]
Plantene kan ha rene hann- og hunnblomster på samme plante (sambu), tvekjønnede og rene hannblomster på samme plante (andromonøci), tvekjønnede og rene hannblomster på ulike planter (androdiøci), eller hann- og hunnblomster på ulike planter (særbu). Noen arter pollineres av insekter, andre av vinden. Blomsterstanden er en klase, halvskjerm eller skjerm. Blomstene har 4–5 begerblad, 4–5 kronblad, nektarskive, 4–12 pollenbærere og 2 fruktblad med 2 frøemner i hver. Fruktene sitter parvis, og frukten er en samara der frøet sitter i enden av en lang vinge. Samaraen roterer når den faller, noe som minsker fallhastigheten og bidrar til å føre frøet lengst mulig vekk fra mortreet.[1][2][3]
De tre artene som forekommer naturlig i Nord-Europa, er spisslønn (Acer platanoides), platanlønn (Acer pseudoplatanus) og naverlønn (Acer campestre). I Norge vokser opprinnelig bare spisslønn. Den er naturlig utbredt på Øst- og Sørlandet, men finnes forvillet andre steder. Platanlønn er forvillet og har gjennom sin kraftige formeringsevne blitt svært vanlig i lavlandet rundt mange byer i Norge. Den har vist seg i stand til å modne frø helt nord til Harstad og Tromsø. Naverlønn vokser naturlig nordover til Danmark og Sør-Sverige og blir av og til forvillet i Sør-Norge.[6][7]
Nytte
Mange lønnearter dyrkes som prydtrær og -busker i hager og parker. De har blad med ofte spektakulære høstfarger, og noen har interessante knopper, blomster eller frukter. Enkelte, for eksempel papirlønn (Acer griseum) og stripelønnene i seksjon Macrantha, har dekorativ bark. Lønn er spesielt viktig i japansk hagekunst. Mange av artene som vokser vilt i dette landet, har elegant vekstform og vakker bark og blad, og det er dyrket fram hundrevis av kultivarer. Spesielt viktig er viftelønn (Acer palmatum) med kraftig, rød høstfarge.[8][9][10][11][12]
Lønnesirup tappes fra den amerikanske arten sukkerlønn (Acer saccharum). Flere av de storvokste artene, som platanlønn og spisslønn i Europa og sukkerlønn i Amerika har betydning som tømmertrær. Trevirket er homogent og slitesterkt, og det brukes i trapper, til parkett, gulvbord, paneler, lister, rekkverk, leketøy og sportsutstyr. Virket leder lyd godt og brukes til musikkinstrumenter, som trommer og halsen på fioliner og elgitarer.[13]
Lønneslektens utbredelseSeksjon Acer: høstfargete blad hos sukkerlønn (Acer saccharum)Seksjon Arguta: kvist med unge blad og blomsterstand hos Acer argutumSeksjon Glabrum: Acer glabrumSeksjon Indivisa: agnbøklønn (Acer carpinifolium)Seksjon Lithocarpa: Acer tsinglingenseSeksjon Macrantha: mandsjurstripelønn (Acer tegmentosum)Seksjon Negundo: hannblomster hos Acer henryiSeksjon Platanoidea: blomsterstand hos Acer truncatumSeksjon Spicata: bladverk og blomsterstand hos Acer ukurunduenseSeksjon Trifoliata: bladverk og frukt hos papirlønn (Acer griseum)
Lønneslekten fordeles på en rekke seksjoner som igjen ofte deles i serier. Slekten Negundo er nå slått sammen med Acer. Oversikten nedenfor omfatter kun et utvalg av artene. Norske navn følger Gjærevoll (1977) og Hansen (2019).[1][8][11][14][15][16][17]
^S.S. Renner m.fl. (2007). «The evolution of dioecy, heterodichogamy, and labile sex expression in Acer». Evolution. 61 (11): 2701–2719. ISSN0014-3820. JSTOR4627080.
^K. Tennakone (2017). «Aerodynamics and right-left symmetry in wind dispersal of maple, dipterocarps, conifers and some genera of Apocyanaceae and Magnoliaceae». J. Natn. Sci. Foundation Sri Lanka. 45 (3): 201–217. ISSN1391-4588. doi:10.4038/jnsfsr.v45i3.8184.
^abG.W. Grimm og T. Denk (2014). «The Colchic region as refuge for relict tree lineages: cryptic speciation in field maples». Turk. J. Bot. 38 (6): 1050–1066. ISSN1303-6106. doi:10.3906/bot-1403-87.
^J.J. Grossman (2021). «Evidence of constrained divergence and conservatism in climatic niches of the temperate maples (Acer L.)». Forests. 12 (535): 1–23. ISSN1999-4907. doi:10.3390/f12050535.
^B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 382–383. ISBN978-82-05-42485-2.
^G.W. Grimm (2003). Tracing the mode and speed of intrageneric evolution: a phylogenetic case study on genus Acer L. (Aceraceae) and genus Fagus L. (Fagaceae) using fossil, morphological, and molecular data (doktorgradsavhandling). Eberhard Karls Universität Tübingen. – [1]
^J. Li, J. Yue og S. Shoup (2006). «Phylogenetics of Acer (Aceroideae, Sapindaceae) based on nucleotide sequences of two chloroplast noncoding region». Harv. Pap. Bot. 11 (1): 101–115. ISSN1938-2944. doi:10.3100/1043-4534(2006)11[101:POAASB]2.0.CO;2.
^J. Li (2011). «Phylogenetic evaluation of series delimitations in section Palmata (Acer, Aceroideae, Sapindaceae) based on sequences of nuclear and chloroplast genes». Aliso. 29 (1): 43–49. ISSN0065-6275. doi:10.5642/aliso.20112901.05.
