USAs president Franklin D. Roosevelt undertegner lend-lease for Storbritannia og Kina i 1941
Låne- og leieloven[1] (engelsk: Lend-Lease Act; offisielt: An Act to Promote the Defense of the United States), også kjent som låne- og leieavtalen, var et program hvorunder USA forsynte Det frie Frankrike, Storbritannia, Republikken Kina, og senere Sovjetunionen og de andre allierte nasjoner, med mat, olje og materiell mellom 1941 og august 1945. Dette inkluderte krigsskip og kampfly, samt andre våpen. Loven ble underskrevet 11. mars 1941, og opphørte i september 1945. Generelt var hjelpen kostnadsfri, selv om det ble tatt betaling for gjenstander som ble beholdt når programmet opphørte. Noen maskinvarer (som skip) ble returnert etter krigen. Til gjengjeld ble USA gitt leieavtaler på militær- og marinebaser i alliert territorium under krigen. USAs nabo i nord, Canada, drev liknende, men mindre, program under navnene Billion Dollar Gift og Mutual Aid.
Forsyninger til en verdi av 50,1 milliarder amerikanske dollar (tilsvarende 660 milliarder dollar i dagens verdi) ble skipet, det vil si 17 % av USAs totale krigsutgifter.[2] Av dette gikk forsyninger til en verdi av 31,4 milliarder dollar til Storbritannia, 11,3 milliarder dollar til Sovjetunionen, 3,2 milliarder dollar til Frankrike, 1,6 milliarder til Kina, og de resterende 2,6 milliarder dollar til de andre allierte stater. Omvendte låne- og leieavtaler bestod av tjenester som lån av flybaser til USA, og dette utgjorde totalt 7,8 milliarder dollar; av dette kom 6,8 milliarder dollar fra Storbritannia og Samveldet. Avtalevilkårene gikk blant annet ut på at materiellet skulle brukes til det ble returnert eller ødelagt. I praksis ble svært lite utstyr gitt tilbake. Forsyninger som ankom etter opphørsdatoen ble solgt til Storbritannia til stor rabatt for 1,075 milliarder pund, gjennom langsiktige lån fra USA. Canada drev et liknende program ved navn Mutual Aid, hvori lån på én milliard dollar og forsyninger og tjenester til en verdi av 3,4 milliarder dollar ble sendt til Storbritannia og andre allierte.[3][4]
Statsprogrammet endte i praksis USAs påberopte nøytralitet, og var et avgjørende steg vekk fra den amerikanske ikke-intervensjonistiske politikken, som hadde dominert USAs utenrikspolitikk siden 1931. (se Nøytralitetsloven.)
Forløper
Jageren USS Buchanan, som fra september 1940 ble satt inn som HMS Campbeltown i Royal Navy.
En separat avtale var inngått på et tidligere tidspunkt vedrørende Canada, som var britisk Commonwealth. I 1940 hadde en låneavtale om jagere gitt de britiske og canadiske flåter 50 amerikanske jagere mot flåtebaserettigheter i Karibien og på Newfoundland.
Beskrivelse av Lend-Lease av 1941
Første side av Lend-Lease-loven
Følgene av dette var at Storbritannia fikk en del amerikanske skip og annet utstyr fra USA til en billigere penge enn hva de hadde betalt tidligere. Dessuten fikk Sovjetunionen en del utstyr fra USA, blant annet jeeper og matvarer.
Lend-lease var en viktig faktor for den allierte seieren i andre verdenskrig. Den var spesielt viktig i perioden før angrepet på Pearl Harbor, før USA ble virkelig innblandet i krigen.
Siden de fleste landene var selvforsynt med frontlinjemateriell, slik som stridsvogner og jagerfly, omfattet lend-lease-avtalen som regel annet utstyr som også trengtes for å holde en hær oppgående: jeeper, mat, landgangsfartøy og så videre.
Da programmet opphørte i september 1945 hadde totalt 38 land mottatt materiell og råvarer til en verdi av mer enn 49 milliarder dollar. Hoveddelen av denne bistand ble levert i form av gaver; ca 7,8 milliarder dollar ble tilbakebetalt.[5]
Ytelser etter mottakerland
Matvarehjelp fra Amerika: Britiske skoleelever vinker til kamera mens de mottar tallerkener med bacon og egg.Stridsvogn av typen M-2, levert til StorbritanniaAmerikanske fly på flybasen i Abadan i Iran, rede til å flys til Sovjetunionen. I forgrunnen en Douglas A-20.To tyske soldater ved en ødelagt sovjetisk stridsvogn av britisk opphav (Mk III Valentine), januar 1944.
En sovjetisk Bell P-39 Airacobra, på Det midtfinske luftfartsmuseum. Under det sovjetiske kjennetegnet på flykroppen er det mulig å se at det er malt over et rundt felt der det opprinnelige amerikanske nasjonalkjennetegnet var.
Hva gjelder den amerikanske hjelpen til Sovjetunionen spilte strategiske råvarer og fremfor alt transportkjøretøyer en viktigere rolle enn direkte krigsmateriell. Av meget større betydning var radioapparater, aluminium, høyoktan flydrivstoff, lokomotiver, mat og lastebiler.[7] Etter andre verdenskrig sendte Sovjetunionen mange lånte lastebiler til Vladivostok, kasserte dem og skipet dem tilbake til utlåneren. Det bør nevnes at også Storbritannia sendte bistand til Sovjetunionen, om enn det bidraget var av mindre størrelsesorden.
