Kurven består av mange små blomster som sitter tett sammen på et flatt eller kjegleforma blomsterleie. Mellom blomstene er det hos noen arter små skjellforma agner (støtteblad). Samlingen av blomster er omgitt av et hylster av kurvdekkblad (morfologisk sett: støtteblad). Kurvdekkbladet oppfattes av mange som begerblad. De virkelige begerbladene er lite synlige under blomstringa, men vokser etterpå vanligvis ut til en pappus som ofte bidrar i frøspredning.[1][2][3]
Enkeltblomstene kan være av to typer: rørkroner som er radiærsymmetriske (som de gule hos prestekrage) eller tungekroner som er ensymmetriske (som de hvite hos prestekragen). Kurvene hos ulike arter kan bestå av bare rørkroner (eks. ulike tistler og knoppurter), bare tungekroner (eks. løvetann) eller en kombinasjon av rørkroner innerst og tungekroner utenfor (eks. prestekrage).
Mange kurvplanter har flere kurver som kan være ordnet i halvskjermer, klaser eller topper.
Referanser
^Heywood, VH, RK Brummitt, A Culham & O Seberg (2007). Flowering Plant Families of the World (1. utg.). London, UK: Firefly. ISBN9781554072064.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Judd, WS, CS Campbell, EA Kellog, PF Stevens & MJ Donoghue (2007). Plant Systematics: A Phylogenetic Approach (3 utg.). Sunderland, Mass. USA: Sinauer. s. 565s. ISBN9780878934072.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN82-521-6029-8.
Autoritetsdata
Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!