Begerblad

Firetallig blomst hos Ludwigia octovalvis hvor begerblader (sepal) og kronblader (petal) er godt synlige.

Et begerblad det enkelte av en samling blader i en blomsts beger.^[1] De er vanligvis de ytterste grønne bladene i blomsten hos blomsterplantene.^[1] Selv om de som oftest er grønne og befinner seg under mer fargerike kronblader, er det også vanlig med unntak. Hvis begerblad og kronblad er ganske like hverandre av utseende, eller hvis alle de sterile bladene omtales under ett, kalles de bare blomsterdekkblader.^[2]

Når blomsten er i knopp, omslutter og beskytter som regel begerbladene de mer sårbare indre delene av blomsten.^[1] Morfologisk er begerbladene omdannede blader. Samlet kan begerbladene betegnes som begeret og utgjør sammen med krona blomsterdekket (periant). Blomsterdekket utgjør de ytre kretsene av sterile blomsterdeler i blomsten.

Begerbladenes form varierer mye mellom plantefamilier. De kan være svært redusert, som hos grasfamilien eller korgplantefamilien. Hos noen familier er begerbladene sammenvokst, helt eller delvis, og danner et begerrør, som hos flere arter i nøkleblomstfamilien.

Antallet begerblad utgjør plantens «tallighet» (merositet). Dette tallet er et konservativt trekk i blomsterplantenes evolusjon og er felles for store evolusjonære grupper: Tofrøbladete har som regel fire eller fem, mens enfrøbladete bare unntaksvis har noe annet enn tre (eller multiplum av tre).

Botanisk terminologi

I botanisk terminologi kalles begerblad, kronblad og blomsterdekkblad henholdsvis sepal, petal og tepal. Sepal kommer fra latin separatus som betyr «atskilt», og gresk petalon som betyr «blad».

I blomster med differensierte beger og kronblad kalles begeret calyx og krona corolla. Samlet kan de kalles periant, særlig om de ikke er differensert.

Referanser

1. ^ «begerblad» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO. . Besøkt 12. januar 2025.
2. Nyléhn, Jorun. «blomsterdekkblad». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 12. januar 2025.