| Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kronologi over kommunismen i Nepal. Dette er ei oversikt over viktige datoer i den kommunistiske bevegelsens utvikling i Nepal.
Innledning
Kommunismen som politisk retning kom relativt seint til Nepal. De første kommunistiske organisasjonene blei til på slutten av 1940-tallet.
Fra Nepals Kommunistiske Parti begynte å splittes opp i 1962, oppsto et meget stort antall kommunistiske partier og grupper, de fleste og største med sympati for Kina og Mao Zedongs Tenkning.
Dette bildet kan virke fullstendig kaotisk og uoversiktlig. Men de viktigste partiene stammer alle sammen fra to store tradisjoner:
UML-tradisjonen
Gjennom mange splittelser og reorganiseringer ble det den ene viktige kilden til organiseringa av det store, moderate kommunistpartiet nå kjent som UML i januar 1991.
Det er det dominerende partiet blant innbyggerne av newari-nasjonaliteten i byen Bhaktapur.
De starta et opprør med inspirasjon fra den indiske naxalitt-tradisjonen. Ved å verve særlig unge medlemmer på 1970-tallet danna de i 1976 NKP(ML), som blei det største kommunistpartiet på 1980-tallet. I 1991 slo NKP(ML) seg sammen med partiet som var en fortsettelse av NKP(Pushpa Lal). Slik blei NKP (ML) den andre og viktigste hovedorganisatoren av UML.
UML er den ene viktige strømninga i utviklinga av nepalsk kommunisme etter 1990, og den dominerende parlamentariske retninga.
Fjerde landsmøte-tradisjonen
NKP (maoistisk) samler den andre hovedstrømninga i utviklinga av nepalsk kommunisme, som går tilbake til 1974 og dominerer den revolusjonære og utenomparlamentariske retninga.
Den prosovjetiske tradisjonen
I tillegg fantes en provsovjetisk strømning i nepalsk kommunisme. Men den var alltid mye svakere enn den prokinesiske, som dominerte fra splittelsen mellom Sovjetunionens Kommunistiske Parti og Kinas kommunistiske parti blei kjent rundt 1960. De fleste prosovjetiske partiene kom ut av:
De viktigste restene av NKP(R) forsvant inn i UML på 1990-tallet.
Først oppflising, så sammenslåing
De fleste andre kommunistpartiene som oppsto etter 1962 var av mindre betydning. Mange var smågrupper konsentrert rundt en kjent leder i Kathmandu. Dette gjaldt bl.a. flere små prosovjetiske partier. Andre var lokale grupper utover i landet uten nasjonal innflytelse.
Etter den demokratiske revolusjonen i 1990 blei dette bildet forenkla ved at mange partier slo seg sammen. To store og dominerende partier oppsto: Det legale og parlamentariske NKP(forente marxist-leninister) (kjent som UML), og det illegale og revolusjonære NKP(maoistisk).
Etter år 2000 har enda flere partier slått seg sammen, sånn at Nepal på om lag 20 år har gått fra å ha flere titalls kommunistpartier til i hovedsak sju: To veldig store, to mindre og tre små:
De store:
- UML, et av Nepals to store parlamentariske og sosialdemokratiske partier.
- NKP (maoistisk), det store revolusjonære kommunistpartiet, som var illegalt fram til slutten av april 2006.
De mindre:
- NMKP, legalt, moderat promaoistisk parti som dominerer byen Bhaktapur. 1 representant i valget i 1999.
- NKP (Ekda Kendra Masal) (enhetssenteret – Masal), legalt maoistparti som samler de fra fjerde landsmøte-tradisjonen som avviste å gå med i NKP(maoistisk) og opprøret. Tilsammen 6 representanter valgt i 1999.
De tre små (samla i fronten Samyukta Bammorcha):
Disse tre samler grupper og ledere som ikke har blitt med i noen av de større partiene, og har litt betydning som juniorpartner for de store gjennom alliansen Samyukta Bammorcha. Ingen av dem har hatt parlamentarisk representasjon.
Den politiske debatten i Nepal ligger langt til venstre, og de fleste partier som har vært representert i parlamentet regner seg som kommunistiske eller i hvert fall sosialistiske.
Kildene
Kildematerialet om kommunismens historie i Nepal er mangelfullt. Særlig gjelder det nøyaktige datoer for viktige hendelser som når partier blei oppretta, osv.
For eksempel oppgir historikerne tre forskjellige datoer for når i 1949 NKP blei stifta: to på våren og en på høsten!
Kildene er også ofte motsigelsesfylte når det gjelder hvem som splitta seg fra hvem, sammenslåinger, og hva som var ulike gruppers opphav...
Opplysningene på denne lista er sjekka så langt det har vært mulig. Men den inneholder sikkert feil.
Forhistorie
- 1930-tallet
En del nepalere er i kontakt med kommunistiske ideer i utlandet. Blant dem, Bishweshwar Prasad Koirala, Nepals viktigste politiker på 1900-tallet og seinere grunnlegger av Nepals Kongressparti, som først i 1930-åra studerer ved Banaras Hindu University i India. Der blir han med i ei kommunistisk studentgruppe, sammen med flere som seinere blei viktige ledere av Indias Kommunistiske Parti. Sjøl om B.P. Koirala seinere bryter med kommunismen, bidrar det til at både han og Kongressen i Nepal får et venstreorientert og sosialistisk preg.
- 1940-tallet
Under krigen flørter ledere i den illegale anti-Rana-partiet Praja Parishad med marxistiske ideer, og skryter av sine kontakter både med Sovjetunionen og Japan.
Noen nepalere er med i Indias Kommunistiske Parti – for eksempel seinere statsminister i Nepal, Man Mohan Adhikari.
- 1947
M. M Adhikari, medlem av IKP, deltar i ledelsen av den store jutearbeiderstreika i Biratnagar.
- 1949
Pushpa Lal Shresta og tre andre starter organisasjonskomiteen for NKP i Calcutta, India.
Pushpa Lal grunnlegger NKP i Calcutta og blir første generalsekretær.
Shrestas oversettelse av Det Kommunistiske Manifest til nepali kommer ut. Dette er også regna som NKPs stiftelsestato.
- 1950
Nepals Kongressparti starter et væpna opprør mot Rana-diktaturet. NKP støtter ikke Kongressens militære aksjoner. Noen kommunister deltar likevel i krigen, som også utløser lokale bondeopprør.
- 1951
Opprøret seirer.
NKP blir legalt.
NKP og det gamle anti-Rana-partiet Praja Parishad, leda av Tanka Prashad Acharya, danner National Peoples United Front, en enhetsfront mot indisk innflytelse, og sterkt fiendtlig mot kongresspartiet i regjering.
Politbyrået innsetter Man Mohan Adhikari som partisekretær, etter en kamp mot P. L. Shresta. Indre partikamper og oppsplitting i fløyer begynner for alvor.
- 1952
NKP blir forbudt for å ha uttrykt sympati for et opprør fra tidligere frigjøringsstyrker i Kongresspartiets milits, Raksha Dal.
NKP holder sin første konferanse i Calcutta, og velger sentralkomite og politbyrå.
- 1953
Lokalvalg. NKP stiller formelt uavhengige kandidater og får valgt 6. Resultatet regnes som meget bra.
- 1954
NKPs første kongress holdes illegalt i Patan. Adhikari velges til partisekretær.
- 1955
Ahdikari sender ut ei erklæring om at NKP anerkjenner kongen som Nepals konstitusjonelle overhode. (Mange historikere tror at dette er en del av en avtale for å få gjennom legaliseringa av partiet neste år.) Venstrefløya rundt Pushpa Lal protesterer og kaller erklæringa for et utilgivelig brudd med de grunnleggende prinsippene i partiets ideologi.
Kami Buda, 27 år, er den første kommunisten som blir drept av politiet i distriktet Rukum i de vestlige åsene. Han hadde vært soldat i India, men dro hjem for å bli med da partiet blei stifta. Han blir arrestert i Jumla sammen med 27 andre og sier til politiet at han er partileder, men de andre har ikke noe med NKP å gjøre. Resten slippes fri, men etter en måned i fengsel tar politiet Kami med ut i skogen og dreper ham. Buda kunne lese og var forfatter av revolusjonære artikler og dikt. Ifølge familien skjærer politiet hendene av ham før de dreper ham.
- 1956
Forbudet mot NKP oppheves av ei regjering der partiets gamle allierte T. P. Acharya er statsminister.
- 1957
Mens Ahdikari er i Kina for å få medisinsk behandling, fungerer Keshar Jung Rayamajhi som partisekretær.
NKPs 2. landsmøte holdes legalt (for første gang) i Kathmandu. Raymajhi velges til partisekretær. Mohan Bikram Singh velges inn i sentralkomiteen.
- 1958
Pushpa Lal slåss mot at NKP skal delta i landets første parlamentsvalg. Raymajhi har støtte av et flertall av moderate i sentralkomiteen, og får gjennom valgdeltakelse.
- 1959
Nepals første valg til nasjonalforsamling. NKP får 7,4% og 4 mandater. Resultatet regnes som dårlig.
1960 til 1990: Illegalitet og oppsplitting
- 1960
Kong Mahendra gjør statskupp, oppløser parlamentet og forbyr alle partier.
NKPs generalsekretar Rayamajhi, som er i Moskva mens kuppet skjer, ønsker kongens oppløsning av parlamentet velkommen som et progressivt skritt. (Han blir seinere belønna med en plass i et kongelig råd, Raj Sabha.)
I Kathmandu sender Pushpa Lal ut ei erklæring fra politbyrået, der han forlanger en slutt på den militære terroren og går inn for å innkalle en konferanse av alle politiske partier.
I praksis er nå NKP splitta i to uforsonlige fløyer, den ene leda av Rayamajhi, den andre med bl.a. Pushpa Lal, Adhikari og Tulsa Lal Amatya. I tillegg til splittelsen i synet på kongedømmet og demokratiet, blir disse to fløyene utgangspunktet for pro-Sovjet og pro-Kina-fløyene i partiet – ettersom splittelsen mellom Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og Kinas kommunistiske parti (KKP) begynner å bli kjent nå, og Indias KP holder på å dele seg etter de samme skillelinjene.
- 1961
På et månedslangt plenum i Darbhanga, India, står Rayamajhi, Pushpa Lal Shresta og Mohan Bikram Singh for tre forskjellige linjer, som foregriper splittelsene som snart skal herje partiet. Singh får stort flertall på møtet, men Raymajhi-fløya ignorerer det etterpå.
De ulike fløyene i partiet blir forskjellig behandla av det kongelige diktaturet. Raymajhi og hans tilhengere er på fri fot, mens bl.a. Pushpa Lal Shresta må gå i eksil i India, og Singh og Adhikari er blant flere ledere som får mange års fengsel.
- 1962
NKPs 3. landsmøte i eksil i Varanasi, India. Tulsi Lal Amatya velges til generalsekretær og får ansvar for partiledelsen sammen med Pushpa Lal Shresta. Rayamajhi blir ekskludert.
Rayamajhis tilhengere nekter å godta resultatet av landsmøtet og stifter sitt eget parti, NKP(Rayamajhi).
- 1965
NKPs partiapparat i Nepal har stort sett slutta å fungere.
NKPs East Kosi Provincial Committee begynner å fungere uavhengig av partiet.
- 1966
NKP(Rayamajhi) har partikongress.
- 1968
Pushpa Lal Shresta organiserer et partilandsmøte i Ghorakhpur, India, der han stifter NKP(Pushpa Lal) som får støtte av et flertall av partimedlemmer.
Tilhengerne til Amatya beholder formelt kontrollen over den gamle partiorganisasjonen, men med et mindretall av medlemmene. Deres parti er fra nå av kjent som NKP(Amatya).
Ahdikari kommer ut av fengselet.
- 1969
Ahdikaris tilhengere begynner å fungere som ei gruppe. Han tar ledelsen over til East Kosi Provincial Committee. (Noen hevder at hans tilhengere dette året stifter NKP(Manoman), men det er sannsynligvis riktigere at dette partiet først blir stifta i 1979).
- 1971
Narayan Man Bijukche, alias kamerat Rohit, en partileder i NKP(Pushpa Lal) fra Bhaktapur, kommer i motsetning til Pushpa Lal Shresta.
Unge ledere i lokalkomiteen til East Kosi Provincial Committee Jhapa, den såkalte Jhapeli-gruppa, bryter ut og starter et opprør i Jhapa etter naxalittisk mønster. Opprøret blir raskt og brutalt slått ned i starten. Både forfølgelser mot bønder i distriktet fra hæren, og mord angivelig begått av denne gruppa, fortsetter i flere år framover.
Mohan Bikram Singh og Nirmal Lama kommer ut av fengselet.
Central Nucleus (Den Sentrale Kjerna) stiftes av Mohan Bikram Singh. Han får hovedansvaret for å gjenforene NKP sammen med Shambhu Ram og Man Mohan Adhikari. Nirmal Lama er også blant medlemmene.
- 1974
NKP (fjerde landsmøte) dannes, leda av Mohan Bikram Singh, sammen med bl.a. Nirmal Lama et sted i India.
- 1975
Jhapeli-gruppa danner All Nepal Communist Revolutionary Coordination Committee (Marxist-Leninist) (forkortelse ANCRCC(ML)), som i de følgende åra slår seg sammen med flere andre kommunistgrupper.
- 1976
Kamerat Rohit stifter etter å ha brutt med NKP (Pushpa Lal) Nepal Mazdoor Kizan Party (NMKP).
Madan Kumar Bhandari, en studentleder i NKP(Pushpa Lal), bryter ut og danner Mukti Morcha Samuha (MMS, Frigjøringsfont-gruppa).
- 1977
Mukti Morcha Samuha (MMS) og Revolutionary Communist Organizing Committee «Gandaki», går inn i ANCRCC(ML).
- 1978
Pushpa Lal Shresta dør. Gravferden blir brukt til en massemønstring mot det kongelige diktaturet. Hans enke, Sahana Pradhan, tar over ledelsen av NKP(Pushpa Lal).
Sandesh-gruppa, «Dang», går inn i ANCRCC(ML).
ANCRCC(ML) danner NKP(ML). C.P. Mainali, en leder fra Jhapeli-gruppa, velges til første generalsekretær.
- 1979
Gruppa til Man Mohan Adhikari stifter formelt partiet som blir kjent som NKP(Manoman).
- 1980
Barman Budha velges til ordfører i landsbyen Tawang, Rolpa-distriktet. Han tar ned og brenner de offisielle bildene av kongen og dronninga og henger opp Marx og Lenin isteden. Budha får 5 års fengsel.
- 1981
Ei mindre gruppe bryter ut av NKP(Fjerde landsmøte) og danner et parti som i første omgang blir kjent som NKP(Krishna Das) etter partilederen Krishna Das Shestra. Partiet tar seinere navnet NKP(Marksbadi Leninbadi Maobadi).
Parlamentsvalg, formelt partiløst. Tre venstrekandidater blir valgt. En av dem er fra NMKP i Bhaktapur, som i praksis har tatt kontroll over den angivelig partiløse administrasjonen i byen.
Bisnu Bahadur Manandhar bryter med NKP(Rayamajhi) og stifter NKP(Manandhar), et prosovjetisk parti.
NKP (fjerde landsmøte) vedtar på forslag fra Mohan Bikram Singh at det har vært kontrarevolusjon i Kina.
- 1982
NKP(ML) tar et første oppgjør med maoismen. C.P. Mainali erstattes som partisekretær av den mer moderate Jhala Nath Khanal, som blir sittende til 1989.
- 1983
NKP(fjerde landsmøte) sprekker i to. Den tidligere lederen Mohan Bikram Singh tar med seg en stor del av medlemmene inn i det nye partiet NKP(Masal). Nirmal Lama blir leder av NKP(fjerde landsmøte).
Partisekretær i NKP(Rayamajhi), N.K. Varma, får flertall i sentralkomiteen for å ekskludere partistivteren Rayamajhi. Partiet er fra nå kjent som NKP(Varma) (også transkribert som Burma). Raymatihis mindretallsgruppe fortsetter som NKP(Raymatihi).
- 1984
NKP (Masal) er, sammen med bl.a. Sendero Luminoso fra Peru og Revolutionary Communist Party fra USA, med i ei gruppe radikale maoistpartier som møtes i London og danner den internasjonale organisasjonen RIM. Baburam Bhattarai blir NKP (Masal)s representant i RIM.
- 1985
Det svært svekka NKP(Rayamajhi) går i oppløsning.
- 1986
Parlamentsvalg, formelt partiløst. NMKP beholder sitt mandat i Bhaktapur. NKP(ML) får valgt inn flere representanter. En representant velges som tidligere var med i NKP(Rayamajhi).
NKP(m-l) velger den moderate Madan Bhandari til generalsekretær.
- 1987
NKP(Pushpa Lal) og NKP(Manoman) slår seg sammen til NKP(marxistisk).
NKP(Masal) sprekker. Mohan Bikram Singh beholder ledelsen i partiet, men et flertall av medlemmene går over i NKP(Mashal), leda av Mohan Vaidya (Kiran).
- 1989
Prachanda tar over som generalsekretær i NKP(Mashal).
NKP(ML)s 4. kongress. Madan Kumar Bhandari tar over som generalsekretær.
Sju kommunistpartier oppretter Den Forente Venstrefronten (United Left Front – ULF): NKP(ML), NKP(Marksbadi), NMKP, NKP(fjerde landsmøte), NKP(Manandhar), NKP(Varma), NKP (Amatya). Leder for ULF er Sahana Pradhan (Pushpa Lal Shrestas enke).
Flere mindre, mer radikale partier danner Samyukta Rashtriya Janaandolan (Den Forente Nasjonale Folkebevegelsen – United National Peoples Movement – UNPF). De tre viktigste er: NKP(Mashal, NKP(Masal) og NKP(Marksbadi Leninbadi Maobadi). Baburam Bhattarai fra NKP(Masal) er leder av UNPF.
- 1990
ULF offentliggjøres.
200 000 demonstrerer i Kathmandu under ledelse av Kongresspartiet og ULF med krav om oppheving av forbudet mot partiene.
Noen tusen går mot kongens slott, leda av UNPF.
Ledere for kongressen og ULF går til slottet og forhandler med kongen. Om kvelden blir det proklamert at forbudet mot politiske partier er oppheva.
Etter den demokratiske revolusjonen i 1990
- 1990
K.P. Bhattarai fra Kongresspartiet blir statsminister i ei regjering med 3 ministre fra Kongressen, 3 fra ULF, 2 uavhengige og 2 monarkister som representerer kongen. En av kongens representanter er tidligere generalsekretær i NKP, Keshar Jung Rayamajhi ...
NKP(fjerde landsmøte), NKP(Mashal), nå leda av Prachanda, og den mindre gruppa Proletarian Labourers Organisation slår seg sammen til NKP(Ekta Kendra) (enhetssenteret).
- 1991
Kongresspartiets konferanse avslår ULFs ønske om å stille sammen til valg.
De to viktigste partiene i ULF, NKP(ML) og NKP(Marksbadi), reagerer med å straks forene seg i et nytt parti, NKP(forent marxist-leninistisk) (Communist Party of Nepal (Unified Marxist Leninist), forkorta UML). Partisekretær blir Madan Kumar Bhandari, som hadde samme jobb i NKP(m-l).
Dette skjer over hodet på de andre partiene i ULF og fører til at resten av ULF-samarbeidet oppløses. NMKP og NKP(demokratisk) stiller sjølstendig til valget.
NKP(enhetssenteret) lager valgorganisasjonen Samyukta Janamorcha Nepal (SJM) (संयुक्त जनमोर्चा नेपाल, United People's Front of Nepal, Nepals Forente Folkefront).
NKP(Masal) avviser å stille til valg og går inn for aktiv valgboykott.
En minoritet går ut av NKP(Masal), leda av Baburam Bhattarai, og slutter seg til NKP(enhetssenteret).
B. Bhattarai blir leder i SJM.
Parlamentsvalg. UML 69 mandater, SJM 9, NMKP 2, NKP(demokratisk) 2. NKP(Burma) og NKP(Amatya) får ingen representanter. UMLs til nå relativt ukjente partisekretær Madan Bhandari slår overraskende ut Kongresspartiets statsminister K.P. Bhattarai.
NKP(demokratisk), NKP (Varma) og NKP (Amatya) reorganiserer seg som NKP(forent) (CPN(United)).
NKP(15. september 1949) grunnlagt av tidligere medlemmer av NKP(marxistisk) som er ekskludert fra UML. Prabhunaryan Chaudhary er partiformann.
- 1992
Lokalvalg. SJM vinner i distriktet Rolpa i åsene i vest, og bruker posisjonen der til å forberede væpna opprør.
NKP(Amatya) og NKP(Varma) bryter ut av NKP(forent).
NKP(Amatya) går inn i UML.
NKP(15. september 1949) skifter navn til NKP(marxistisk).
- 1993
UML har sin første kongress etter stiftelsen i Kathmandu, som de regner som partiets femte landsmøte (ut fra at de ser partiet som en fortsettelse av det opprinnelige NKP).
UMLs ledere Madan Kumar Bhandari og Jivraj Ashrit dør i en mystisk bilulykke, som mange i partiet tror er et mord.
Dødsfallet fører til suppleringsvalg, som K.P. Bhattarai ønsker å bruke til et politisk comeback. Men han blir igjen slått av UMLs kandidat, denne gangen Bhandaris enke.
NKP(Ekda Kendra)s 3. sentralkomite vedtar å legge hovedvekta i arbeidet på landsbygda for å forberede en bonderevolusjon.
- 1994
NKP(Ekta Kendra) sprekker i to partier, som i nesten et år framover bruker samme navn. Majoriteten av medlemmene følger Prachanda og B. Bhatturai. Et mindretall følger Niranjan Govinda Vidya og Nirmal Lama.
NKP(enhetssenteret)s valgfront SJM sprekker. 3 av 9 representanter følger SJMs leder B. Bhattarai. Begge fløyer gjør krav på å være det egentlige SJM, som har rett til å stille til parlamentsvalget i 1994 med navnet SJM.
Vidya/Lama-fløya får retten til å stille til valg som SJM. Prachanda/Bhattarais fløy trekker seg etter dette fra valget og starter åpent forberedelse til opprør.
Parlamentsvalg. UML 88, NMKP 4, SJM 0, NKP(marxistisk) 0. NKP(Masal) får valgt 3 kandidater som formelt stiller som uavhengige.
Man Mohan Adhikari fra UML blir statsminister.
- 1995
Prachandas og Bhattarais NKP(Ekta Kendra) skifter formelt navn til Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk).
Staten lanserer Operasjon Romeo mot NKP(m)s hovedfeste i distriktet Rolpa. 1500 politimenn arresterte over 1000 bønder, mange blir torturert.
1996 - NKP(Maobadi) starter Jana yudda
- 1996
På vegne av NKP(Maobadi) sender B. Bhattarai 40 krav til statsministeren, som må oppfylles innen 16. februar hvis ikke opprør skal bryte ut.
NKP(m) starter det partiet kaller Jana Yuddha (folkekrigen) med et stort antall angrep på politistasjoner og distriktshovedkvarterer.
NKP (Masal) ekskluderes fra den internasjonale organisasjonen RIM. Fra nå av er NKP(Maobadi) det eneste nepalske partiet i RIM, som starter internasjonal agitasjon for revolusjonen i Nepal.
- 1997
Lokalvalg. UML blir den store vinneren og største parti i store deler av landet.
- 1998
Parlamentsgruppa til UML sprekker. Utbryterne tar med seg 46 av parlamentsmedlemmene, mange kjente ledere og mange aktivister, inklusive et flertall av partimedlemmene i Kathmandudalen. De oppretter et nytt parti med det gamle navnet NKP(ML).
NKP(m-l) går inn i G.P. Koiralas regjering.
Krangel om plasser i regjeringa og politikken overfor maoistene fører til at NKP(ML) går ut av regjeringa. Koirala utlyser nyvalg, og tar med UML i regjeringa fram til valget.
NKP (Masal) blir ekskludert fra RIM.
- 1999
NKP(Masal) sprekker i to partier som begge bruker samme navn. Minoriteten, leda av Dinanath Sharma, går inn for boikott av valget og støtte til maoistenes væpnede kamp. Ikke lenge etter splittelsen går Sharmas parti inn i NKP(Maobadi). Sharma blir politbyråmedlem.
5 153 medlemmer av NKP(Marksbadi) går angivelig inn i UML.
Man Mohan Adhikari dør.
NKP(Masal) stiller for første gang åpent kandidater ved et parlamentsvalg, gjennom valgorganisasjonen Rashtriya Jana Morcha (RJM – National People's Front – Den Nasjonale Folkefronten).
Parlamentsvalg. UML får 30,7% og 71 mandater. Det nye NKP(ML) får 6,4%, men ingen mandater. Splittelsen gjør at UML taper valget – sammen ville UML og NKP(ML) 104 mandater og reint flertall.
Av de mindre kommunistpartiene får RJM valgt 5. NMKP 1. SJM 1, NKP(Marksbadi) og NKP(MLM) 0.
- 2000
NKP(Maobadi) vedtar å legge ned organisasjonen partiet til da oppfatta som sin offisielle folkefront, SJM, fordi den ikke er egna til å samle bredt nok. Isteden begynner maoistene å opprette det de kaller starten på et lokalt statsapparat, de såkalte Folkekomiteene.
Visestatsminister Ram Chandra Poudel møter NKP(Maobadi) sentralkomitemedlem Rabindra Shresta. Dette er det første direkte møtet mellom representanter for regjeringa og Maobadi.
Regjeringa setter fri flere ledende maoister, bl.a. Dinesh Sharma. De tar avstand fra opprøret, men trekker tilbake uttalelsen sin like etterpå.
- 2001
Nirmal Lama dør.
NKP(Maobadi) vedtar på sin andre nasjonale konferanse at partiet bygger på Prachanda Path (Prachanda-veien), og at Prachanda er partiets formann (chairman).
Juni-Juli 2001: Massakren i Kathmandu og første våpenhvile
Statsminister Deuba erklærer våpenhvile med NKP(m).
NKP(Masal) organiserer et møte mellom NKP(M) og legale kommunistpartier nær Siliguri i Vest-Bengal, India. Blant deltakerne er UMLs Madhav Kumar Nepal og NKP (ML)s Bamdev Gautam. Partiene avviser Prachandas oppfordring om at de skal gå sammen med NKP(m) om å kjempe for republikk.
- 21. november. Erklæring fra Prachanda om at forhandlingene ikke fører fram.
- 23. november. NKP(M) bryter våpenhvilen med en serie angrep, som nå for første gang også inkluderer hæren.
Maoistene proklamerer opprettelsen av sin første nasjonale regjering, Det Nasjonale Folkeråd, med Baburam Bhattarai som leder.
Deuba erklærer unntakstilstand. Tidligere legale maoistiske aviser og fronter blir forbudt.
- 2002
De fleste medlemmene i NKP (ML) (1998) går tilbake til UML.
Et lite mindretall fra NKP(ML), leda av C. P. Mainali, fortsetter i et sterkt redusert parti, NKP(ML) (2002).
- 22. april erklærer NKP(Masal) og NKP(Ekta Kendra) at de skal slå seg sammen til NKP(Ekda Kendra Masal). Generalsekretær i det forente partiet blir Masals tidligere leder Mohan Bikram Singh.
- 11. juli Sanyukta Janamorcha Nepal og Rashtriya Jana Morcha, slås sammen til Folkefronten, Nepal (Jana Morcha, Nepal (JMN) – People's Front, Nepal), som blir valgfronten til det nye NKP (EKM). JMN blir seinere med i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.
- 3. oktober
Som reaksjon mot kong Gyaendras antidemokratiske politikk, stifter 5 små kommunistpartier Den Forente Venstrefronten – Nepal (ULF – N): NKP(marxistisk), NKP(forent), NKP(m-l), NKP(marxist-leninist-maoistisk, Nepal Samyabadi Party (Marksbadi-Leninbadi-Maobadi). Leder av ULF-N er C.P. Mainali. ULF-N blir seinere med i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.
- 2003
Ny våpenhvile mellom regjeringa og NKP(Maobadi).
Våpenhvilen bryter sammen.
- 2004
Matrika Prasad Yadav (som har brukt som partinavn Ram Singh, Partik og Pradeep), politbyråmedlem i NKP(Maobadi) og leder av opprørernes Autonome folkeregjering for Madheshi (dvs. for Tarai-befolkning), blir arrestert, offisielt i Lucknow, India, men i virkeligheten i Delhi sammen med en annen maoistleder, Suresh Ale Magar. Begge blir utlevert til Nepal. Upendra Yadav som blir arrestert sammen med dem, blir ikke utlevert, men etter ei tid løslatt av politiet i India.
All-Nepal National National Independent Student Union – Revolutionary (ANNISU – R) gjennomfører en «dialog med regjeringa» på initiativ fra bl.a. menneskerettsorganisasjoner, som fører til at en månedlang stengning av skoler blir oppheva.
All-Nepal Trade Union Federation – Revolutionary (ANTUF – R) trekker tilbake stenging av ei rekke fabrikker på ubestemt tid, etter at en avtale er signert av myndighetene, arbeidsgiverfroreninga og ANTUF – R.
Maobadi og regjeringa i våpenhvile under Dasain-festivalen.
2005: Gyanendras kupp
- 2005
Etter mekling hever ANTUF – R sin streik på ubestemt tid i Unilever Nepal Limited.
NKP(marxistisk) og NKP(forent) slår seg sammen til NKP(forent marxistisk).
NKP(m-l-m) og Nepal Samyabadi Party (Marksbadi-Leninbadi-Maobadi) slår seg sammen til NKP(forent m-l-m). Partiledere er Krishna Das Shresta og Nanda Kumar Prasai.
Mohan Bikram Singh uttrykker forbauselse over at Prakash, partisekretær i NKP (Ekta Kendra Masal) hadde forsøkt å få kontakt med ledere i NKP (Maobadi) i Delhi. Singh sier i ei erklæring at partilinja er å snakke med maoistene, men Prakash har ikke fått ansvaret for slike samtaler.
- 2006
NMKP har en stor protestdemonstrasjon med anslagsvis 20,000 deltakere som går fra Bhaktapur til Kathmandu.
NKP(Maobadi) og Sjupartialliansen for demokrati i Nepal forhandler i Delhi, India, og sender hver for seg ut samme erklæring om hva de er blitt enige om.
NKP(m) ekskluderer to sentrale medlemmer.
Første runde i forhandlingene mellom Sjupartialliansens regjering og NKP(M). Etter 5 timers samtaler blir partene enige om en 25-punkts avtale om oppførsel under våpenhvilen.
På et møte i Butwal organiserte Mohan Bikram Singhs fløy i Janamorcha Nepal (JNM) sine egne valg til ledelse. Til president og parlamentarisk leder blei valgt Chitra Bahadur KC, til generalsekretær Dilaram Acharya. Singhs fløy tok 3 av 6 representanter i parlamentet. Dette betydde at JNM var delt i to organisasjoner med samme navn, og dermed også at partiet NKP(Ekda Kendra Masal) var delt.
NKP(Maobadi) organiserer noe pressa mener er det største massemøtet i Nepals historie i Kathmandu. Journalister anslår tallet på deltakere til 200 000, men arrangørene hevder 800 000 er tilstede. Maoistene har et ordensvern på 5 000 sivilkledde geriljasoldater, de fleste med nye røde t-skjorter med bilde av Prachanda. Hverken han eller Baburam Bhattarai er der av sikkerhetsgrunner. Møtet går fredelig for seg.
I Rangkhani, Baglung-distriktet, blir 6 kadre i UML og JNM såra (to av dem alvorlig), da kamper mellom dem bryter ut over finansene til et lite elektrisitetsverk. Ifølge den lokale UML-lederen Indra Lal Sapkota angriper ei gruppe JNM-aktivister leda av Chitra Bahadur KC Rangkhani UML-medlemmer med kniver og tvinger dem til å flykte hjemmefra. UML hevder også at 150 JNM-aktivister angriper UML-ledelsen i landsbyen Rangkhani. JNM hevder derimot at det er UNM som angriper deres lokale ledere. (Det er ikke klart hvilken fløy av det nå delte JNM som er innblanda.)
- 2007
NKP(ML) sprekker i to. Ei fløy leda av Raj Bantawa, Rishi Kattel og Bhupendra Nembang innkalte partiets 3. landsmøte, og erklærte at C. P. Mainali var ekskludert. Mainali fortsatte som leder for en annen fløy av partiet.
Nepals overgangsparlament 2007 nedsatt. 7 kommunistpartier er representert (et av dem er en allianse av 3 mindre kommunistpartier) med et flertall på tilsammen 182 av 330 representanter.
Se også
Autoritetsdata
.svg)
