United Left Front (Den forente venstrefronten) var ei sammenslutning av moderate kommunistiske partier som blei til i 1989 for å bekjempe det monarkistiske diktaturet i Nepal. ULF gikk i oppløsning høsten 1990.
En front av mindre kommunistiske partier med nesten samme navn, United Left Front – Nepal stifta i 2002 uten sammenheng med ULF fra 1980- og 1990-tallet.
ULF fikk stor betydning for den demokratiske revolusjonen i 1990 og for å lansere det store moderate kommunistpartiet Nepals kommunistiske parti (forente marxist-leninister) (vanligvis omtalt som UML).
Stifterne av ULF 1989
Bakgrunnen for organiseringa av ULF var krisa i det monarkistiske politiske systemet, egentlig et diktatur, men kjent som Panchayat-demokratiet, på slutten av 1980-tallet.
Dette førte til at sju partier fra Nepals sterkt fragmenterte kommunistbevegelse laget en fellesorganisasjon:
De sterkeste partnerne var NKP (ML), som var det største og viktigste kommunistpartiet i Nepal på 1980-tallet og hadde de fleste aktivistene, og NKP (Marksbadi), som hadde flere kjente ledere fra tida da det gamle Nepals kommunistiske parti ennå ikke var splitta opp i mange fraksjoner. Begge partier var opprinnelig prokinesiske og revolusjonære, men hadde i løpet av 1980-tallet lagt om kursen i mer moderat retning.
Leder for ULF blei Sahana Pradhan, leder for NKP (Marksbadi) og enke etter Nepals Kommunistiske Partis første generalsekretær, Pushpa Lal Shresta.
ULF i demokratiopprøret i 1990
Utover våren 1990 samarbeida ULF som en likestilt partner med Nepals Kongressparti i ledelsen av Jana Andolan 1990, det store demokratiopprøret som førte til innføring av politisk frihet og parlamentariske valg.
Opprøret endte med at Kongresspartiets G.P. Koirala sammen med to representanter for ULF (en fra NKP(m-l) og en fra NKP (marxistisk)) forhandla fram ei løsning med kong Birendra den 8. mai, og ei regjering med statsminister og 3 medlemmer fra Kongressen, 3 fra ULF, 2 monarkister og 2 uavhengige blei utnevnt den 19. mai.
ULF fortsatte å stå fram som en politisk enhet etter seieren i demokratiopprøret i mai, og var representert på linje med Kongresspartiet bl.a. i komiteen som utarbeida en ny grunnlov.
1991: ULF erstattes av UML
Lederne i NKP (ML) og NKP (Marxbadi) ønska å stille til parlamentsvalget i 1991 sammen med Kongresspartiet. Da Kongresspartiet på en konferanse i januar 1991 avviste det, beslutta lederne i de to partiene seg straks for å lage et nytt parti sammen, og Nepals Kommunistiske Parti (forente marxist-leninister) (vanligvis kalt UML) blei stifta.
Dette skjedde uten konsultasjon med de mindre partiene i ULF.
Forhandlinger om å stille sammen til valg lyktes ikke, og flere av dem stilte egne lister til valget.
NKP (Chautho Mahadhiveshan) (fjerde landsmøte) hadde alt seinhøstes 1990 slått seg sammen med det revolusjonære NKP (Mashal) leda av Prachanda til et nytt parti, NKP (Ekda Kendra) (parentesen betyr Enhetssenteret) som, i 1994 skulle komme til å danne grunnlaget for Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk).
Dermed var ULF i praksis oppløst.
I valget i mai 1991 fikk UML 69 mandater og blei Nepals nest største parti.
I tida som fulgte, gikk ei rekke mindre kommunistpartier og deler av partier inn i UML, bl.a. NKP (Varma) og NKP (Amatya).
ULFs historiske betydning
ULF kom til å forandre det politiske landskapet i Nepal ved å for første gang å skape en likeverdig konkurrent til Nepals kongressparti, som fra rundt 1950 hadde vært det suverent største partiet i landet.
Venstrefronten kanaliserte også store deler av massebevegelsen fra våren 1990 inn i støtte til det nye, moderate og legale kommunistpartiet UML, som etter 1991 hele tida har vært det største og viktigste lovlige venstrepartiet i Nepal.
Se også
Autoritetsdata
.svg)
