Kritias (gammelgresk Κριτίας, Kritías; født rundt 460 f.Kr i Athen, død 403 f.Kr. ved Mounychia nær Pireus) var en athenskoligarkisk politiker, filosof, forfatter og dikter.
Liv
Kritias, sønn av Kallaischros, ble født inn i en velhavende og innflytelsesrik athensk familie. Mor til filosofen Platon, Periktione, var Kritias' kusine.
Etter at Peloponneskrigen endte med nederlag for Athen, rev Kritias og 29 andre oligarker til seg makten med hjelp av de spartanske besetterne. Kritias var en av lederne i «de tretti tyranner», og henrettet et av medlemmene, Theramenes, da han våget å konfrontere ham åpent. Kritias, som nå var den ubestridte lederen, startet systematiske henrettelser av politiske motstandere og rike metoiker som han så konfiskerte formuene til.
Pro-demokratiske styrker med eksil-athenere under ledelse av Thrasybulus slo oligarkenes styrker i et slag i Pireus i mai 403 f.Kr. Kritias falt i slaget, og da den nå lederløse oligark-gruppa ikke lengre var styringsdyktig, ble et demokratisk styresett gjeninnsatt ikke lenge etter.
Verk
I sin egen tid var Kritias en kjent poet og lærer. Fragmenter av flere verk er bevart i andre forfatteres verk: tre tragedier, et satyrspill, en samling elegier, bøker med prekener og aforismer, en samling epideiktiske taler. Til tross for at noen av verkene har usikkert opphav, kan få greske forfattere fra antikken vise til en så allsidig litterær produksjon. Den politiske spilleren, forfatteren og filosofen Kritias var en av sin tids mest kontroversielle og gåtefulle figurer i Athen.[1]
Litterær figur
Kritias er en av de figurene som opptrer oftest i Platons dialoger, men det er omstridt hvilken Kritias som i Timaios og i Kritias forteller den platonske myten om Atlantis, Platon kan også ha ment en eldre persom med samme navn.[2] Kritias dukker også opp i Charmides, Protagoras og i den pseudo-platonske Eryxias.
Seinere er Kritias portrettert i en rekke andre litterære verk, som i den populærvitenskapelige romanen Atom av Karl Aloys Schenzinger og i den historiske romanen Mord im Garten des Sokrates av Sascha Berst.
Litteratur
Davies, J. K. (1971). Athenian propertied families 600-300 BC. London: Oxford University Press.
^Ref. f.eks Laurence Lampert og Christopher Planeaux: Who's Who in Plato's Timaeus-Critias and Why i The Review of Metaphysics bind 52 nr. 1, 1998, s. 87-125.
