Kristofer Uppdal

Kristofer Uppdal
Født		19. feb. 1878[1][2][3][4] Steinkjer
Død		26. des. 1961[1][2][4][5] (83 år) Oppdal[6]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent
Nasjonalitet		Norge
Kristofer Uppdal på Commons

Foto: Cornelius Jacobsen/Nasjonalbibliotekets arkiv

Kristofer Oliver Uppdal (født 19. februar 1878 på gården Oppdal i Beitstad, død 26. desember 1961 i Oppdal) var en norsk forfatter. Han var sønn av Sivert Opdahl (1855–1955) og onkel til kunstneren Jacob Weidemann. Han skrev på landsmål, med innslag av nordtrøndersk dialekt.

Hovedverket hans, Dansen gjenom skuggeheimen, skildrer rallarlivet og fremveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. Lyrikken til Uppdal er ildfull og krevende.

I 1910 var Uppdal rallar på Rjukan. Da han reiste til Kristiania for å bli forfatter på heltid ble manuset til Ein slusk då han var barn liggende igjen på brakka. Manuset ble redigert av Arild Bye og utgitt i 2016 med etterord av Jan Erik Vold.^[7]

Uppdal fikk Statens kunstnerlønn i 1939.

Viktige verk

Romaner

• 1911–1924 – Dansen gjenom skuggeheimen (10 bind)
  • Stigeren, 1919
  • Trolldom i lufta, 1912
  • Vandringa, 1923
  • Kongen, 1920
  • Dansen gjenom skuggeheimen, 1911
  • Domkyrkjebyggjaren
  • I skiftet, 1922
  • Røysingfolke, 1914
  • Fjellskjeringa , 1924
  • Herdsla, 1924
• Ein slusk då han var barn, utgitt i 2016 (Aschehoug)

Diktsamlinger

• 1905 – Kvæde
• 1905 – Ung sorg
• 1908 – Sol-laug
• 1909 – Vill-fuglar
• 1918 – Solbløding
• 1919 – Elskhug
• 1920 – Altarelden
• 1947 – Kulten

Essays, aforismer og liknende

Uppdal var rallar på Rjukan omkring 1911 ved utbyggingen der, her Rjukanbanen med Vemork bak i 1911.

Foto: Anders Beer Wilse

• 1917 – Uversskyer
• 1918 – Andedrag
• 1925 – Jotunbrunnen

Referanser

1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kristofer Oliver Uppdal, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kristofer-Oliver-Uppdal, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 157606, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kristofer_Uppdal^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Kristofer Oliver Uppdal, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id uppdal-kristofer-oliver, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Norsk biografisk leksikon, oppført som Kristofer Oliver Uppdal, Norsk biografisk leksikon ID Kristofer_Uppdal, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Kristofer_Uppdal^{[Hentet fra Wikidata]}
7. «Hedret Kristofer Uppdal». Steinkjer-Avisa. 11. november 2016. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 20. januar 2017. 

Litteratur

• Eggen, A. (1980). «Kristofer Uppdal som nyskapar i nordisk lyrikk», Profil, nr 3, s. 65-69.
• Vassenden, E. (1996). Om dikt og lesning : Kristofer Uppdals Isberget, [E. Vassenden], Bergen.
• Ystad, V. (1974). «Kosmiske perspektiver i Uppdals lyrikk», Universitetet i Oslo, Oslo.
• Ystad, V. (1970). «Den kosmiske visjon i Kristofer Uppdals lyrikk», Edda, B.70, s. 223-247
• Digitaliserte bøker om Uppdal hos Nasjonalbiblioteket.

Eksterne lenker

• (en) Kristofer Uppdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kristofer Uppdal på Internet Movie Database
• (no) Kristofer Uppdal hos Sceneweb
• (no) NRK: Lydfil med Kristofer Uppdal
• (no) www.uppdal.no
• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Kristofer Uppdal, bøker om Kristofer Uppdal, arkiv etter Kristofer Uppdal