Koreas eksilregjering (hangul: 대한민국임시정부, hanja: 大韓民國臨時政府) var en delvis internasjonalt anerkjent regjering som hevdet å være Koreas lovlige regjering 1919–1948. Den ble ikke anerkjent av verdens stormakter, men i all hovedsak av andre eksilregjeringer, slik som Republikken Kina, og enkelte selvstendige stater. Regjeringen ble proklamert den 13. april 1919 under Japans kolonisering av Korea og holdt til i Shanghai i Kina, senere i Chongqing.[1] Til regjeringens første president ble Syngman Rhee valgt.
I begynnelsen var det egentlig tre parallelle regjeringer, med sete i Vladivostok, Seoul og Shanghai, men Vladivostok-regjeringen ble kortvarig, og Seoul-regjeringen var nesten identisk med Shanghai-regjeringen.[2]
Fra 1941 opererte regjeringen med sin egen hærstyrke, Den koreanske frigjøringshæren, og senere samme år erklærte eksilregjeringen krig mot Aksemaktene. Japan kapitulerte i 1945, og Korea ble delt mellom USA og Sovjetunionen, som etablerte hvert sitt okkupasjonsstyre henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad.
^Yŏngho Ch'oe, Peter H. Lee, Wm. Theodore de Bary, red. (2000). Sources of Korean Tradition. From the Sixteenth to the Twentieth Centuries (på engelsk). 2. New York: Columbia University Press. s. 336.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
