PROFILBARU.COM

Koreansk kalender er en lunisolarkalender som på samme måte som med tilsvarende tradisjonelle kalendre i Øst-Asia er basert på den kinesiske kalender. Datoer er kalkulert fra den koreanske meridianen, og merkedager og festivaler er basert på koreansk kultur.

Den gregorianske kalenderen ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen.^[1] Den største festivalen i Korea er Seolnaal, den første dagen i den tradisjonelle koreanske nyttårsfeiringen. Andre viktige festdager er Daeboreum eller Boreumdaal (den første fullmåne), Dano (vårfest) og Chuseok (høstfest).

Historie

Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via koreanske æranavn fra 270 til 963. Kinesiske æranavn ble brukt til 1895 da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen.

Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av det nye Det koreanske imperiet 1. januar 1895, men med årstall nummerert fra etableringen av Joseon i 1393. Fra 1897 ble koreanske æranavn brukt for årsperiodene inntil Japans kolonisering av Korea i 1910. Da overtok Japanske æranavn for å telle år i den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945.

Sørkoreansk frimerke med Dangun-året 4289 (1956)

Fra 1945 til 1961 benyttet Sør-Korea den gregorianske kalenderens årstall, talt fra etableringen av Gojoseon i år 2333 f. Kr. (ansett som år 1), året da det første koreanske kongedømmet ble grunnlagt av Dangun Wanggeom, derfor ble disse årene Dangi (단기) 4278 til 4294. Denne nummereringen ble benyttet uformelt i den koreanske månekalenderen før 1945, men er i dag bare i sporadisk bruk.

I Nord-Korea benyttes Juchekalenderen siden 1997, der årstallene nummereres etter fødselsåret til Kim Il-sung.

Funksjoner

Kinesisk zodiac av 12 jordgrener (dyr) blr brukt for å telle tiler og år;
De ti himmelstammene ble kombinert med de 12 jordgrenene for på forme 60-års sykler;
Årets 24 stasjoner ligger vel 15 dager fra hverandre;
Måne-månedene inkluderer skudd-måneder hvert andre eller tredje år.

Festivaler

Månekalenderen er brukt for å markere tradisjonelle festdager, som koreansk nyttår, Chuseok og Buddhas bursdag. Den er også brukt for jesaseremonien, for forfedrene og for å markere eldre koreaneres bursdag.

Tradisjonelle merkedager

Festdag	Betydning	Hendelse	Dato (måne)	Mat
Seollal	Nyttårsdag	Seremoni ved forfedrenes graver, nyttårshilsner er utvekslet med familie, slektninger og naboer; bukke for eldre (sebae), yutnori.	1. dag, 1. måned	oppskårne riskaker i suppe (tteokguk), honningkaker (yakwa).
Daeboreum	Første fullmåne	Hilse månen (dalmaji), drageflygning, talisman-brenning for å beskytte mot onde ånder (aengmagi taeugi), bålbrenning (daljip taegi)	15. dag, 1. måned	ris kokt med fem kornsorter (ogokbap), spise nøtter (bureom), drikke vin (gwibalgisul)
Meoseumnal	Festival for tjenere	Renhold i hjemmet, seremoni for alder, fiskers sahman-rite (yeongdeunggut)	1. dag 2. måned	fylte furusmakende riskaker (songpyeon)
Samjinnal	Trekk-svalene vender tilbake	Fotkamp, historiefortelling	3. dag, 3. måned	Azaleavin (dugyonju), pannekake (dungyeon hwajeon)
Hansik	Landbrukssesongen begynner	Besøke forfedrenes graver og gjennomføre et offerrite, vaske og vedlikeholde. Se også Ching Ming-festivalen	105 dag etter vintersolverv	bare kald mat: burotkake (ssuktteok), burotdumplings (ssukdanja), burotsuppe (ssuktang)
Chopail	Buddhas bursdag	Lanternefestival	8. dag, 4. måned	riskake (jjinddeok), blomsterkake (hwajeon)
Dano	Vårfestival	Vaske håret med irisvann, ssireum, gi vifter som gave	5. dag, 5. måned	riskake med urter (surichitteok), sildesuppe (junchiguk)
Yudu	Vann hilsen	Vannhilsen, vaske håret for å vaske bort ulykke	15. dag, 6. måned	Femfargede nudler (yudumyeon), ris dumplings (sudan)
Chilseok	Dagen da Gyeonwoo og Jiknyeo møttes, i koreansk folkeeventyr	Ferdigveving	7. dag, 7. måned	hvetepannekake (milijeonbyeong), riskake med røde bønner (sirutteok)
Baekjung	Tilbedelse til Buddha	Tilbe Buddha	15. dag, 7. måned	varierte riskaker (seoktanbyeong)
Chuseok	Høstfestival	Besøker forfedrenes graver, ssireum, ofre de tidligste riskornene (olbyeosinmi), runddans (ganggang suwollae)	15. dag, 8. måned	riskaker med furusmak, fylt med kastanjer, sesam eller bønner (songpyeon), taro suppe (torantang)
Jungyangjeol	Trekk-spurvene drar	Feirer høsten med poesi, maling og naturopplevelser. Se også Chung Yeung-festivalen	9. dag, 9. måned	krysantemum pannekake (gukhwajeon), riskerogn (eoran), honningsitronte (yujacheong)
Dongji	Vintersolverv	Riter for å drive ut onde ånder	rundt 22. desember i solkalenderen	rød bønnesuppe med risdumplings (patjuk)
Seotdal Geumeum	Nyttårskveld	Våker hele natta ned åpne dører for å motta forfedrenes ånder	Siste dag i 12. måned	ris og grønsaker (bibimbap), riskaker av bønnepulver (injeolmi), tradisjonelle kjeks (hangwa)