Kjæreste mamma er en dramafilm fra 1981 med Faye Dunaway og Diana Scarwid i hovedrollene og Frank Perry som regissør. Filmen er basert på boken Mommie Dearest (1978) av Christina Crawford. Filmen handler om det turbulente og tidvis voldelige forholdet mellom Christina Crawford og hennes berømte adoptivmor, skuespiller Joan Crawford. Det amerikanske filminstituttet har kåret Joan Crawford, slik hun ble skildret i filmen, til filmhistoriens 41. beste skurkeskikkelse.[1]
Handling
Joan Crawford er en ambisiøs skuespiller som er hysterisk opptatt av renhet. Hun forsøker å føre like strikt kontroll med menneskene rundt seg som med seg selv. For å forberede seg når hun skal på innspilling hos MGM Studios, står hun opp klokken fire om morgenen. Morgenritualet hennes går ut på å skrubbe ansikt og armer med såpe og kokende vann, før hun resolutt dukker hodet ned i en bolle med trollhassel og is for å lukke alle porene i ansiktshuden. Hennes nye hushjelp Helga synes hun har satt Joans stue i plettfri stand,, men Joan får øye på en liten detalj Helga hadde oversett – og eksploderer.
Joan har et forhold til Hollywood-advokaten Gregg Savitt, men karrieren hennes som skuespillerinne er på hell. Hun ønsker seg flere barn, men hun kan ikke bli gravid; i sitt tidligere ekteskap med skuespilleren Franchot Tone var hun gravid syv ganger, men ale graviditetene endte med spontanaborter. Så får hun også avslag på en adopsjonssøknad, og da får hun Gregg til å hjelpe seg med å få tak i en baby. Hun adopterer to barn; en jente som heter Christina, og deretter en gutt som heter Christopher. Joan overøser Christina med oppmerksomhet og luksus, blant annet arrangerer hun en overdådig bursdagsfest for henne – men samtidig fører hun streng kontroll over datteren. Når Christina får mengder med bursdagsgaver, lar Joan henne velge seg én enkelt gave som hun får lov å beholde; resten gir hun bort til veldedige formål.
Etter hvert gjør Christina opprør, og dette fører til at konflikten mellom mor og datter blir aksentuert – Joan vinner over Christina i en svømmekonkurranse i bassenget på eiendommen, og ler triumferende; Christina blir sint, og da reagerer Joan med å stenge henne inne i skjulet ved bassenget for å straffe datteren for «den utidige oppførselen». Senere oppdager Joan at Christina har forsynt seg av Joans sminke og etteraper moren, og som straff klipper hun store tjafser av datterens hår.
Joan misliker at Gregg har et fortrolig forhold til MGM-sjefen Louis B. Mayer. Under en krangel med Gregg heller hun i seg vodka, og til slutt kaster hun en drink i fjeset på Gregg. Gregg forteller henne at han har fått nok og at det er slutt mellom dem, og hun reagerer ved å klippe ham bort fra alle fotografier hun finner av ham.
Kinosjefer rundt i landet forteller Mayer at Joan er en katastrofe salgsmessig; filmene hennes selger ikke billetter. Følgelig gir Mayer henne beskjed om at hun ikke lenger er ønsket hos MGM, og hun avreagerer ved å gå løs på sin prisbelønte rosehage med hagesaks og øks – hagen blir fullstendig rasert.
Da hun oppdager at Christina har hengt de dyre kjolene sine opp på ståltrådhengere – som Joan avskyr og derfor har nedlagt totalforbud mot – røsker hun til seg Christinas kjoler fra garderobeskapet og kaster dem rundt i rommet. Deretter tar hun en ståltrådhenger og gyver skrikende løs på datteren med den. Christinas badeværelse er gullende rent, men Joan erklærer at gulvet er møkkete. Hun griper en flaske med vaskemiddel og kyler vaskepulveret utover gulvet, før hun slår til Christina med flasken og deretter hyler at noen må se å få rengjort gulvet.
Senere sender Joan Christina på pensjonatskole; skolen kalles Chadwick School og ligger i Palos Verdes i California. Flere år senere har tenåringen Christina blitt oppdaget i det hun ble kysset av en gutt, og da tar Joan henne ut av skolen. Hjemme venter ukebladjournalisten Barbara Bennett på Joan, hun holder på å skrive en typisk kjendisartikkel om «hvordan den feterte skuespillerinnen har det på hjemmebane». Joan serverer journalisten en løgn om at Christina har blitt utvist fra skolen, og Christina opponerer mot moren foran øynene på Barbara Bennett. Som svar gir Joan datteren to ørefiker, det blir et basketak, og Joan presser datteren sin ned på gulvet og tar kvelertak på henne. Christina forsøker fortvilet å komme seg løs, og det ender med at morens assistent og reporteren må skille dem. Etter denne episoden sender Joan datteren til en ny skole som heter Flintridge Sacred Heart Academy; det er en streng, katolsk pikeskole hvor Christina ikke får ha noen som helst kontakt med omverdenen. Joan gifter seg med Alfred Steele, administrerende direktør i Pepsi Cola, flytter til New York City, og presser sin nye ektemann til å oppta stadig større gjeld for å finansiere deres overdådige livsstil. Steele dør i 1959, og etter hans død forsøker resten av styret å tvinge Joan til å trekke seg fra sitt styreverv. Men Joan tvinger dem til å la henne beholde plassen, ved å true med å offentlig bakvaske Pepsi.
Etter å ha blitt uteksaminert fra Flintridge Academy leier datteren Christina en leilighet på Manhattan, og får en rolle i en såpeopera. Så blir Christina innlagt på sykehus etter å ha fått påvist en svulst i den ene eggstokken, og som hennes vikar i TV-serien setter produksjonsselskapet inn Joan – som alle kan se at ankommer full på jobb. Joan dør av kreft i 1977, og da får barna Christina og Christopher vite at hun har etterlatt seg et testamente der hun gjør dem begge arveløse.
Skuespillere
- Faye Dunaway som Joan Crawford
- Diana Scarwid som Christina Crawford (som voksen)
- Mara Hobel som Christina Crawford (som barn)
- Steve Forrest som Gregg Savitt.
- Howard Da Silva som Louis B. Mayer
- Rutanya Alda som Carol Ann.
- Harry Goz som Alfred Steele.
- Michael Edwards som Ted Gilbert.
- Jocelyn Brando som Barbara Bennett.
- Priscilla Pointer som Margaret Lee Chadwick.
- Xander Berkeley som Christopher Crawford
- Jeremy Scott Reinbolt som en ung Christopher
- Belita Moreno som Belinda Rosenberg
- Alice Nunn som Helga
Priser og nominasjoner
- Vant: Verste film
- Vant: Verste manus
- Vant: Verste skuespillerinne (Faye Dunaway)
- Vant: Verste mannlige birolle (Steve Forrest)
- Vant: Verste kvinnelige birolle (Diana Scarwid)
- Nominert: Verste kvinnelige birolle (Rutanya Alda)
- Nominert: Verste kvinnelige birolle (Mara Hobel)
- Nominert: Verste regissør (Frank Perry)
- Nominert: Verste nykommer (Mara Hobel)
- Vant: Tiårets verste film
- Nominert: Tiårets verste skuespillerinne (Faye Dunaway)
- Nominert: Tiårets verste nykommer (Diana Scarwid)
- Nominert: Verste «drama» i våre 25 første år
- Nominert: Beste film – Family Enjoyment
- Nominert: Beste unge filmstjerne (Mara Hobel)
Referanser
Eksterne lenker