PROFILBARU.COM

Kigelia africana
	Nomenklatur
	Kigelia africana; (Lam.) Benth.
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	leppeblomstordenen
Familie	trompettrefamilien
Slekt	Kigelia
	Økologi
Habitat:	savanne, galleriskog
Utbredelse:	tropisk Afrika

Kigelia africana er et tre i trompettrefamilien og den eneste arten i slekta Kigelia.

Det blir opptil 25 m høyt og har en tett, avrundet krone. Barken er glatt og grå på unge trær, men flasser av på eldre. Bladene sitter motsatt mot enden av greinene. De er ulikefinnete med 3–5 par småblad. Småbladene er avlange, opptil 10 cm lange og 6 cm brede, læraktige og hårete på begge sider.

Blomsterstanden er en hengende topp med 6–12 blomster og er opptil 90 cm lang. Blomstene er rødbrune med gule striper; de har 5 kronfliker, fire pollenbærere og kan være opptil 15 cm i diameter. Blomstene har mye nektar og en ubehagelig duft; de åpner seg om natta og pollineres hovedsakelig av flaggermus, men svermere og fugler kan også besøke dem.

Den merkelige frukten minner om en pølse og blir opptil én meter lang, 18 cm i diameter og 12 kg tung. Den er gråbrun, dekket av korkporer og inneholder en fruktmasse med mange frø. Frukten etes blant annet av bavianer og elefanter. I rå tilstand er den ikke spiselig for mennesker, og den forårsaker blemmer i munnen og på huden.

Kigelia africana er utbredt i tropisk Afrika fra Eritrea og Tsjad sørover til nordlige Sør-Afrika og vestover til Senegal og Namibia. Den vokser på fuktig savanne og i galleriskog og annen skog langs elver. Det blir plantet som prydtre i andre tropiske områder på grunn av blomstene, fruktene og vekstformen. En bør ikke plante det på steder der frukter kan falle ned og skade personer eller biler.

I Øst-Afrika blir kokte fruktbiter brukt som tilsetting i lokale alkoholholdige drikker. Frukt, blad og bark blir brukt som medisin mot en rekke sykdommer, og uttrekk fra frukten brukes i kosmetikk. Uthulte stammer brukes til kanoer.

Galleri

Vekstform i Serengeti
Stamme
Blomster
Frukt og bladverk
Kanoer i Okavangodeltaet

Litteratur

«Kigelia pinnata» (PDF). World Agroforestry Centre. Besøkt 29. september 2018.
«Kigelia africana». Missouri Botanical Garden. Besøkt 29. september 2018.