Khiva-khanatet

Khiva
Xiva xonligi
Flagg
Grunnlagt		1511 (Julian)
Opphørt		1920
Hovedstad		Khiva
Areal		67 521 km²
Befolkning		800 000 (1908)
Bef.tetthet		11,85 innb./km²
Styreform		Khanat
Offisielle språk		Usbekisk, persisk
Khiva-khanatet på Commons

Utstrekning ca 1900 (grå markering)

Khiva-khanatet (her Karasm) på et fransk kart fra 1734. Khanatet omgir Aralsjøen og omfatter deler av det senere Kasakhstans og Turkmenistans kaspiske kyst

Khiva-khanatet var inntil den sovjetiske revolusjon i 1917 en russisk vasallstat i Turan sør for Aralsjøen. Staten hadde ca. 60 000 km² med ca. 800 000 innbyggere, hvorav halvdelen var nomader.^{[trenger referanse]}

Etter tsardømmets fall i Russland i mars 1917 ble Khiva proklamert som republikk, hvis selvstendighet senere ble anerkjent av sovjetstyret i Moskva, med hvilken den ble alliert gjennom en vennskapsavtale av 30. september 1920.^{[trenger referanse]}

Khaner av Khiva (1511–1920)

Arabshahid-dynastiet (Yadigarid Shabanid-dynastiet, 1511–1804)^[1]

Grenser for det russiske rikes vasallstater Khiva, Bokhara og Kokand i årene 1902–1903.

• Ilbars I (1511–1518)
• Sultan Haji (1518–1519)
• Hasan Quli (1519–1524)
• Bujugha (1524–1529)
• Sufyan (1529–1535)
• Avnik (1535–1538)
• Qal (1539–1549)
• Aqatay (1549–1557)
• Dust Muhammad (1557–1558)
• Haji Muhammad I (1558–1602)
• Arab Muhammad I (1602–1623)
• Isfandiyar (1623–1643)
• Abu al-Ghazi I Bahadur (1643–1663)
• Anusha (1663–1685)
• Khudaydad (1685–1687)
• Muhammad Awrang I (1687–1694)
• Chuchaq (1694–1697)
• Vali (1697–1698)
• Ishaq Agha Shah Niyaz (1698–1701)
• Awrang II (1701–1702)
• Musa (1702–1712)
• Yadigar I (1712–1713)
• Awrang III (c. 1713 – c. 1714)
• Haji Muhammad II (c. 1714)
• Shir Ghazi (1714–1727)
• Sarigh Ayghir (1727)
• Bahadur (1727–1728)
• Ilbars II (1728–1740)
• Tahir (1740–1742)
• Nurali I (1742)
• Abu Muhammad (1742)
• Abu al-Ghazi II Muhammad (1742–1747)
• Ghaib (1747–1758)
• Abdullah Qara Beg (1758)
• Timur Ghazi (1758–1764)
• Tawke (1764–1766)
• Shah Ghazi (1766–1768)
• Abu al-Ghazi III (1768–1769)
• Nurali II (1769)
• Jahangir (1769–1770)
• Bölekey (1770)
• Aqim (første gang, 1770–1771)
• Abd al-Aziz (ca. 1771)
• Artuq Ghazi (ca. 1772)
• Abdullah (ca. 1772)
• Aqim (annen gang, ca. 1772 – ca. 1773)
• Yadigar II (første gang, ca. 1773–1775)
• Abu'l Fayz (1775–1779)
• Yadigar II (annen gang, 1779–1781)
• Pulad Ghazi (1781–1783)
• Yadigar II (tredje gang, 1783–1790)
• Abu al-Ghazi IV (1790–1802)
• Abu al-Ghazi V ibn Gha'ib (1802–1804)

Qungrat-dynastiet (1804–1920)

Isfandiyar Jurji Bahadur ca. 1911.

• Iltazar Inaq ibn Iwaz Inaq Biy (1804-1806)
• Abu al-Ghazi V ibn Gha'ib (1806)
• Muhammad Rahim Bahadur (1806-1825)
• Allah Quli Bahadur (1825-1842)
• Muhammad Rahim Quli (1842-1846)
• Abu al-Ghazi Muhammad Amin Bahadur (1846-1855)
• Abdullah (1855)
• Qutlugh Muhammad Murad Bahadur (1855-1856)
• Mahmud (1856)
• Sayyid Muhammad (1856 – september 1864)
• Muhammad Rahim Bahadur (10. september 1864 – september 1910)
• Isfandiyar Jurji Bahadur (september 1910 – 1. oktober 1918)
• Sayid Abdullah (1. oktober 1918 – 1. februar 1920)

Referanser

1. sammensatt etter Y. Bregel, ed. (1999), Firdaws al-iqbal; History of Khorezm. Leiden: Brill.

Eksterne lenker

• Geografisk-Statistisk Haandbog, Andet Bind (1863), s. 238-239; oppslag: Khiva
• Nordisk Familjebok, Uggleupplagan (1906), bind 5, sp. 215-217; oppslag: Chiva
• Salmonsens konversationsleksikon, 2. udgave, bind IV (1916), s. 858-859; oppslag: Chiva
• O. Olufsen: "Beboelser og Beboelsesforhold i Bokhara, Khiva og Turkestan" (Geografisk Tidsskrift, Bind 17; 1903)
• O. Olufsen: "Muhamedanske Gravminder i Transkaspien, Khiva, Bokhara, Turkestan og Pamir, I" (Geografisk Tidsskrift, Bind 17; 1903)
• O. Olufsen: "Muhamedanske Gravminder i Transkaspien, Khiva, Bokhara, Turkestan og Pamir, II" (Geografisk Tidsskrift, Bind 17; 1903)
• Ole Olufsen: "Om Khivas Befolkning" (Geografisk Tidsskrift, Bind 25; 1919)