Han er best kjent for sin opposisjon mot første verdenskrig i den tyske riksdagen og for sin rolle under januaroppstanden i 1919. Opprøret ble slått ned av regjeringen til SPD i samarbeid med paramilitære frikorps. Om kvelden den 15. januar 1919 ble Liebknecht og Rosa Luxemburg arrestert og henrettet for sin angivelige rolle som mesterhjerner under januaroppstanden.
I 1899 begynte han som advokat i Berlin sammen med broren Theodor Liebknecht og Oskar Cohn. Liebknecht fungerte ofte som forsvarsadvokat for sosialister og andre venstreradikale som var blitt anklaget for å smugle propaganda inn i Russland.
Liebknecht giftet seg med Julia Paradies 8. mai 1900 og de fikk sønnene Wilhelm og Robert (som senere ble kunstmaler) og datteren Vera før Julia døde som følge av komplikasjoner etter en galleoperasjon i 1911. Liebknecht giftet seg igjen i oktober 1912 med Sophie Ryss (1884–1964).
Politisk arbeid
Sophie og Karl Liebknecht i 1913, sammen med hans barn fra første ekteskap
I 1900 gikk Liebknecht inn i SPD. I 1907 ble han fengslet i 18 måneder på grunn av artikkelen Militarismus und Antimilitarismus (norsk: militarisme og antimilitarisme). Samme år ble han valgt inn i det prøyssiske parlamentet, på tross av at han var inne til soning av dommen. Fra 1907 til 1910 var han også president i den Sosialistiske Ungdoms-Internasjonale, som han var med på å danne.
I 1912 ble Liebknecht valgt inn i Riksdagen for SPD. Liebknecht gikk i mot tysk deltagelse i første verdenskrig, og var den 2. desember 1914 den eneste Riksdagsrepresentanten som stemte mot krigen. Han var hele tiden kritisk innstilt til Karl Kautskys ledelse av partiet.
Samtidig dannet Liebknecht i 1915 sammen med bl.a. Rosa LuxemburgSpartakusforbundet. Denne kommunistiske gruppen utgav en avis som ble kalt Spartakusbriefe (norsk: Spartakusbrev), en avis som snart ble erklært ulovlig. Dette engasjementet gjorde at Liebknecht ble arrestert og sendt til Østfronten, der han tjenestegjorde som ikke-stridende.
I oktober 1915 fikk han vende tilbake til Berlin, men et halv år senere ble han igjen arrestert etter en demonstrasjon i regi av Spartakistene. Da Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD) ble dannet i 1917, sluttet spartakistene seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs. Han ble dømt til fengsel for høyforræderi, og satt inn helt til oktober 1918 da kansler Max von Baden satte fri alle politiske fanger.
Liebknecht tok da opp igjen det politiske arbeidet, og den 9. november erklærte Liebknecht Tyskland som en sosialistiskrepublikk.
Drap
I årsskiftet 1918/19 ble et nytt kommunistparti (KPD) dannet, og like etterpå forsøkte Spartakistene å gripe makten i Berlin. Opprøret ble brutalt slått ned, og Liebknecht og de andre opprørslederne ble fanget av et frikorps. Liebknecht ble torturert til døde av disse, og døde den 15. januar 1919.
Den tyske marineoffiseren Ulrich von Ritgen (1894-1969) var delaktig i mordet på Liebknecht. Han var i 1929 bosatt i Kalange-Kulasi, P.O. Korogwoe, Øst-Afrika.[12] Han ble etter andre verdenskrig stilt for retten og frikjent,
