Kaprolat og Hasselmannhøyden lå ved de store innsjøene vest for teksten White Sea
«Kaprolat» var sammen med den nærliggende stillingen «Hasselmann»[3], tyske betegnelser på stillinger, på hver sin kolle, i det østlige Karelen på russisk side av grensen under andre verdenskrig. Stillingene lå vest for den lille karelske byen Louhi. I en sovjetisk offensiv i juni 1944 ble rundt 120 norske frontkjempere drept og 23 døde i sovjetisk fangenskap. Dette tapet, totalt rundt 143, er det største tapet som har rammet en norsk landstridsavdeling noensinne[2].
Kampene ved Kaprolat 1944
På Kaprolat og Hasselmann var det rundt 200 nordmenn, og av disse ble 117 norske frontkjempere meldt savnet eller drept i kamp da de tjenestegjorde i Waffen-SS-enheten SS-skijegerbataljon Norge og ble nedkjempet av Den røde armé på disse to stedene i dagene 25. og 26. juni1944. Det sovjetiske angrepet ble innledet 25. juni etter at SS-styrkene hadde kunnet observere at de sovjetiske styrkene bygget en vei gjennom det myrete området ved hjelp av kavler – tømmer lagt ut i det myrete landskapet opp mot stillingene.
Da Waffen SS-styrkene skjønte at de var i ferd med å bli nedkjempet, forsøkte en gruppe å slippe unna gjennom utbrudd mot sør i retning av de andre tyske stillingene på Hasselmannhøyden, men svært få lyktes i dette. Andre prøvde å gjemme seg i skogen for senere å gå mot nord/vest. Denne gruppen lyktes etter tolv dagers vandring gjennom skogen å nå støttepunktet Sasjajek.
Rundt 40 norske frontkjempere skal ha blitt tatt som krigsfanger av de sovjetiske styrkene.
Etter kampene
Femten norske krigsfanger fra Kaprolat-kampene returnerte til Norge i perioden mellom høsten 1945 og oktober 1953. Fra russiske kilder blir det opplyst at de hadde tilfangetatt 48 soldater etter kampene.
Området forble avstengt etter kampene og i hele etterkrigstiden som en del av grenseområdene mot Finland. De falne soldatene ble ikke begravet og har til dels ligget fremme i dagen siden. Etter Sovjetunionens fall er det blitt tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge. Professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen leder den såkalte Kaprolatkomiteen som arbeider med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement med én million kroner.[trenger referanse]
