Kambodsja er et land i Sørøst-Asia, som grenser til Siambukten mellom Thailand, Vietnam og Laos. De 2572 km lange grensene er delt mellom Vietnam i øst og sørøst, Thailand og Laos i nord, samt 443 km med kystlinje i vest. Kambodsja dekker 181 040 kvadratkilometer på den sørvestre del av den indokinesiske halvøy.
Landet ligger helt i tropene; landets sydligste punkter er bare litt mer enn 10° over ekvator. Mye av landets areal består av bølgende vidder. Dominerende trekk er den store innsjøen Tonle Sap nesten midt i landet og Mekongelva, som krysser landet fra nord til sør. Det mest distinkte geografiske trekket ved Kambodsja er slettelandskapet rundt Tonle Sap. Dette tett befolkede området, hvor store deler er benyttet til dyrking av ris, ligger i hjertet av landet.
Omtrent 75 % av arealet i Kambodsja har en høyde over havet på under 100 m, unntaket er Krâvanhfjellene og forlengelsen av disse, kalt Dâmreifjellene i nær grensen mot Thailand i sørvest. Kambodsjas høyeste punkt ligger i Phnom Aoral nær Pursat på 1 813 meter.
Topografi
Kambodsja faller innenfor flere veldefinerte geografiske regioner. Den største delen av landet, om lag 75 prosent, består av Tonlé Sap-bassenget og lavlandet rundt Mekong. Sørøst for dette store bassenget er Mekongdeltaet, som strekker seg videre gjennom Vietnam til Sør-Kinahavet. Det brede flate området som opptar mye av landet ble skapt av Mekong, som selvfølgelig har blitt orientert av geomorfologien i området, opprinnelig preget nettopp ved at det finnes en bred synklinal. Bassenget og deltaregionen er innrammet av fjellkjeder, i sørvest av Krâvanhfjellene og Dâmreifjellene og i nord Dângrêkfjellene. Høyere land i nordøst og øst flettes inn i det sentrale høylandet i Sør-Vietnam.
Topografisk kart over KambodsjaSattelittbilde av Kambodsja
Foto: Jacques Descloitres, MODIS Land Rapid Response Team, NASA/GSFC
Tonlé Sap-bassenget og Mekonglavlandet består hovedsakelig av sletter med høyder under 100 meter. Ettersom høyden øker blir terrenget mer bølgende og oppdelt.
Krâvanhfjellene i sørvest strekker seg i nordvest-sørøstlig retning, reiser seg opp til over 1500 meter. Det høyeste fjellet i Kambodsja – Phnom Aoral, på 1 813 meter – er i den østlige delen av dette området. Dâmreifjellene, en gren som går mot sør og sørøst fra Krâvanhfjellene, stiger til høyder på mellom 500 og 1000 meter. Disse to områdene grenser i vest mot en smal kyststripe som inneholder Kampong Saom Bay, som vender mot Siambukten. Dette området var i stor grad isolert fram til åpningen av havnen i Kampong Saom og byggingen av en vei og jernbane som koblet sammen Kampong Saom, Kampot, Takeo og Phnom Penh i 1960.
Dângrêkfjellene på den nordlige kanten av Tonlé Sap-bassenget består av bratte fjellsider med en gjennomsnittlig høyde på rundt 500 meter hvor de høyeste punktene når mer enn 700 meter over havet. Fjellene vender sørover og utgjør den sørlige kanten av Khoratplatået i Thailand. Vannskillet langs fjellene markerer grensen mellom Thailand og Kambodsja. Hovedveien gjennom et pass i Dângrêkfjellene på O Smach forbinder det nordvestlige Kambodsja med Thailand. Mellom den vestlige delen av Dângrêkfjellene og den nordlige delen av Krâvanhfjellene ligger en forlengelse av Tonlé Sap-bassenget som fletter inn lavlandet i Thailand, og gir enkel tilgang fra grensen til Bangkok.
Mekongdalen danner en naturlig kommunikasjonsrute mellom Kambodsja og Laos og skiller den østlige enden av Dângrêkfjellene og det nordøstlige høylandet. Mot sørøst munner bassenget ut i Mekongdeltaet, som strekker seg inn i Vietnam og gir både vann- og landkommunikasjon mellom de to landene.
Vann og vassdrag
Med unntak av de mindre elvene i sørøst er de fleste store elver og vassdrag i Kambodsja knyttet til Tonle Sap eller Mekongelven. Krâvanhfjellene og Dâmreifjellene danner et eget dreneringsskille, i øst flyter elvene inn i Tonle Sap, mens de i vest de renner ut i Thailandbukta. Mot den sørlige enden av Dâmreifjellene fører topografien likevel til at noen små elver flyter sørover på østsiden av dette skillet.
Mekong renner i Kambodsja sørover fra grensen mot Laos til et punkt litt sør for Kratie, hvor den svinger vestover i ca. 50 km og deretter snur mot sørvest til Phnom Penh. Før Kratie går elven gjennom en del stryk, men fra Kampong Cham blir terrenget flatere. Her oversvømmes områder langs elva fra juni til november, vannet bryter da gjennom de naturlige dikene som har bygget seg opp langs elva. I Phnom Penh møter Mekong tre andre store vassdrag på et punkt kalt Chattomukh (fire ansikter). Mekong renner inn fra nordøst og Tonle Sap, som kommer fra Tonle Sap-sjøen, renner inn fra nordvest. De deler seg i to parallelle elveløp, det ene fortstter som Mekong, det endre får navnet Bassac. Disse renner uavhengig av hverandre gjennom deltaflater i Kambodsja og Vietnam og tømmes i Sør-Kinahavet.
Vannstrømmen inn i Tonle Sap er sesongbetont. I september eller oktober øker vannføringen i Mekong, på grunn av monsunregn og smeltevann fra Himalaya, til et punkt hvor utløpet gjennom deltaet ikke kan håndtere den enorme vannmengden. For å ta unna vannet endrer vannføringen i Tonle Sapelva retning, den flyter nordover og tømmes i innsjøen Tonle Sap. Dette øker størrelsen på innsjøen fra ca. 2590 kvadratkilometer til ca. 24 605 kvadratkilometer på høyden av flomperioden. Når så vannmengden i Mekong avtar og elveløpet nedenfor Phnom Penh kan håndtere vannmengden reverseres retningen og vannet renner ut av innsjøen igjen. Silten som etterlates i store områder gjør landskapet svært godt egnet til risproduksjon.
I Tonlé Sap fiskes det om lag 80 000 tonn fisk hvert år, og sammen med fisket i Siamgulfen utgjør dette en vesentlig del av den totale matproduksjonen i Kambodsja. Elvene har alvorlige problemer med forurensning fra pesticider brukt på rismarkene rundt, drivstoff i gamle båter fortsatt i bruk og generelt økende vannforurensning. Langs breddene av innsjøen Tonlé Sap er det seksti bosetninger hvor noen av husene står på stylter og noen flyter, det er flytende landsbyer med templer, moskeer, butikker og restauranter. I Khmerrikets storhetstid var Tonlé Sap grunnlaget for næringen i Angkor, den gamle hovedstaden i riket, den gav byen mat, vann til irrigasjon og silt.
Klima
Temperaturen i Kambodsja varierer fra 10° to 38 °C og landet opplever tropiske monsuner. Sørvestlige monsuner blåser innover i landet og har med seg fuktige vinder fra Siambukten og Det indiske hav fra mai til oktober. Nordøstlige monsuner dominerer i den tørre sesongen, som varer fra november til mars. Kraftigst nedbør inntreffer i september og oktober og den tørreste perioden er i januar og februar.
Landet har to distinkte årstider. I regntiden, fra mai til oktober, kan temperaturen komme opp mot 40 °C rundt april, vanligvis kombinert med høy luftfuktighet. Den tørre årstiden varer fra november til april, og temperaturene kan da komme ned i rundt 20 °C. De beste månedene å besøke landet er fra november til januar, når det er lave temperaturer og lav luftfuktighet.
Måned
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Gjennomsnittlig maks °C
31
33
34
35
34
33
32
32
31
31
30
30
Gjennomsnittlig min °C
22
22
23
24
24
24
24
24
24
24
23
22
Gjennomsnittlig nedbør (mm)
7.60
10.2
35.6
78.7
144.8
147.3
152.4
154.9
226.1
251.5
139.7
43.2
Månedlig gjennomsnitt for Phnom Penh, Kambodsja - Kilde: Weather.com link
Flora og fauna
Asiagullkatten er en art som er i tilbakegang, mye på grunn av avskogingen i Sørøst-Asia
Landet har opplevd en av de høyeste avskogingsratene i verden. Siden 1969 har Kambodsjas jungeldekke falt fra over 70 prosent til bare 3,1 prosent i 2007. I alt mistet Kambodsja 25 000 km² skog mellom 1990 og 2005 – 3 340 km² av dette var urskog. I 2007 var det mindre enn 3 220 km² urskog igjen med det resultat at fremtidens bærekraft av skog i Kambodsja er alvorlig truet.
