Kalosjer i form av enkle skoovertrekk i gummi for å beskytte sko og føtter mot vann og fuktig vær. For å spare plass kan gummiskoene brettes sammen.Annonse fra 1891 for ulike typer fottøy av gummi: gummistøvler, knappestøvler og galosjer.Valenki, russiske kartanka eller filtstøvler, blir båret sammen med kalosjer.Moderne kalosje, vanntett overtrekkssko, i tradisjonell design, men kraftig farge.
Kalosjer, også kalt gummisko,[1] er fottøy eller skoovertrekk laget av gummi. De tres utenpå vanlige sko for å beskytte dem og føttene mot fuktighet utendørs. Navnet har opphav i tidligere tiders tresandaler som ble brukt som undersko mot søle og regn.
Kalosjer er gummisko til utendørsbruk, gjerne som overtrekk over vanlige sko. De skal komme fra Nord-Amerika.[1]Gummistøvler ble for øvrig satt i produksjon i Frankrike i 1853.
Tresandaler, patiner og lærkalosjer
Middelalderens patiner var tresandaler båret sammen med mykere sko. De tilsvarte romernes og de antikke gallernes undersko, gallicae, som har gitt opphav til betegnelsen kalosjer om fottøy mot fuktighet. Detalj fra Jan van EycksArnolfinis bryllup fra 1434.
Ordet kalosjer, som tidligere ble skrevet galocher som på dansk, er dannet fra det latinskegallicae. Det var romernes navn på gallernes undersko med tjukke såler og lavt overlær som særlig ble brukt i vått vær.[1] Liknende undersko og tresandaler ble populære i den europeiske klesmoten på 1300- og 1400-tallet. Disse bestod av en tresåle med høye klosser som både kunne støye og være vanskelig å gå med. Slike trekalosjer kan kalles patiner etter det franskepatins. På engelsk er betegnelsen pattens, på tyskTrippen.[1] Etter år 1500 kom underkalosjer laget av kork og lær eller med høyt jernstell under. Franske damer overtok dem etter spanske og italiensk moteforbilder som høye styltesko under skjørtene. Mens fottøy for overklassen etterhvert fikk høye hæler med samme funksjon, beholdt fattigfolk liknende fottøy i form av enkle tresko og -bunner.[1]
Produksjon av gummiartikler, deriblant fottøy og dekk, begynte først på 1850-tallet, selv om vulkanisering av rågummi var utviklet et tiår tidligere. Omkring 1850 gikk derfor fortsatt bydamer med kalosjer med tresåler, ofte delt i to, sammenhengslede stykker for å gjøre dem mer bevegelige. Mennene kunne bruke kalosjer av lær. «Fjærkalosjer» (på dansk Fjedergalocher) var en variant der en kunne tråkke på sålen så en fjær grep inn i og festet seg til et hull i hælen på skoen.[1]
Kalosjer av gummi med lerretsforing var i vanlig bruk fra tidlig på 1900-tallet til noen tiår etter annen verdenskrig. De ble formstøpt til å passe utenpå vanlige skotyper, for eksempel sko av skinn eller finere sko til selskapsbruk. Gummien beskyttet det indre skoparet mot søle og sand når en gikk til og fra dit en skulle. Kalosjer ble mest brukt av menn, fordi damesko ofte hadde høyere hæler og andre konstruksjoner som gjorde det vanskeligere å bruke enkle overtrekk. Damekalosjer var derfor ofte større og utstyrt med ulike typer lukking. Mange kvinner brukte isteden utesko utendørs og hadde med seg lettere sko til innendørsbruk dersom det passet best. Kalosjene ble hensatt nær utgangsdøra når en var på besøk.
Et alternativ til gummikalosjer var botforer, støvler med gummisåler og overdel av grovt tekstil til å trekke utenpå andre støvler og sko. Botforer var vanlige i Norge til 1970-tallet.
I nyere tid har kalosjer kommet inn i motebildet igjen, ofte markedsført som et «klassisk» fottøy brukt sammen med dress. Designen er gjerne enkel og tradisjonell, men mens kalosjer tidligere vanligvis var svarte, kan moderne varianter ha kraftigere farger.
