PROFILBARU.COM

Jan van Eyck
Født	ca. 1390; Fyrstbispedømmet Liège; Liège (Fyrstbispedømmet Liège, Det tysk-romerske rike); Maaseik (Fyrstbispedømmet Liège, Det tysk-romerske rike)
Død	9. juli 1441 ; Brugge (Grevskapet Flandern, De burgundiske Nederlandene)
Beskjeftigelse	Kunstmaler, miniatyrmaler, arkitekt, tegner, bygningstegner
Embete	Hoffmaler ;
Ektefelle	Margareta av Eyck
Søsken	Hubert av Eyck (familierelasjon: eldre bror); Lambert van Eyck; Margaretha van Eyck
Nasjonalitet	De sørlige Nederlandene
Gravlagt	St. Donatian's Cathedral
	Signatur
	Jan van Eyck på Commons

Jan van Eyck (født ca. 1390 i Maaseik nær Maastricht, død 9. juli 1441 i Brugge) var en flamsk billedkunstner.

Introduksjon

To geografiske sentre dominerte 1400-tallets europeiske maleri: ungrenessansens Italia, med blant annet Masaccio og Boticelli, og Flandern med Jan van Eyck. I Italia ville kunstnerne gjenopplive antikkens skikkelser av den menneskelige anatomien med temmelig idealiserende drag. Derfor ble sentralperspektivet oppfunnet, og et flertall av malere forsøkte å gi en illusjon av dybde i sine malerier og fresker. I Flandern innstilte man seg derimot stort sett på en minutiøs detaljrealisme i fremstillingen av først og fremst sakrale motiver, som viste et omfattende symbolsk innhold. I Flandern fikk staffelimaleriet sitt gjennombrudd, hvilket ledet til at en nyrik og mektig borgerklasse kom til å utgjøre bestillerne av malerier. Maleriene, som tidligere hadde blitt utført på store paneler eller som fresker, fikk nå et intimere format gjennom lerretmaleriet. Til og med maleriteknikken ble utviklet, gjennom at Jan van Eyck forfinet oljemaleriet.

Liv og verk

Jan van Eyck var, sammen med broren Hubert (1375–1426), samt, i en viss målestokk Hugo van der Goes, det flamske maleriets fremste skikkelser på denne tiden. Broren Huberts rolle og delaktighet i den kunstneriske produksjonen har blitt holdt i skyggen. Hans signatur finnes, de facto, bare på ett verk, den praktfulle altertavlen, Gentalteret, i St. Baconkatedralen i Gent. Forsøk har blitt gjort, gjennom genetisk analyse, å kunne sikre Huberts innsatser, men dessverre forgjeves.

Jan van Eyck, som ble født rundt 1390 i en liten by nær Maastricht, var i 1422-1424 i tjeneste hos Johan av Bayern, greve av Holland. Etter hans død, søkte han seg til Filip den gode av Burgunds hoff i Lille, og ble i løpet av kort tid hans sendebud, med oppdrag i Spania (1426) og Portugal (1428). Fra 1430 var han bosatt i Brugge.

De første verkene som tilskrives Jan van Eyck er de miniatyrene som i 1902 ble identifisert som «Heures de Turin» og «Heures de Milan». Brødrene van Eycks klare og realistiske stil ble prissatt og iblant imitert, men viste seg å være for vanskelig for de fleste kunstnere å følge. Selv om tradisjonen som påstår at den ene eller begge brødrene oppfant oljemaleriet er blitt motbevist, forandret uten tvil deres virtuose beherskning av teknikken og de forbedringer de innførte, hele karakteren av mediet. Jans elev Petrus Christus kan ha vært den som utlærte hemmeligheten med teknikken til Antonello da Messina og hans italienske kunstnerkolleger.

Jan utførte et antall store verk bestilt av donatorer, som skjenket verkene til kirker. Blant disse er Kansler Rollins madonna og Kaniken van der Paeles madonna. Lignende motiv er Madonna med barn i en kirke, Bebudelsen og triptykonet Madonna med barn. Blant portrettene finnes Timoteus, Malerens hustru Margareta, Mann i rød turban samt Kardinal Niccolò Albergati.

Jan van Eycks mest kjente maleri, er det symbolmettede maleriet «Arnolfinis bryllup», som er et dobbeltportrett av stor psykologisk innsikt, med et omfattende interiør, og et av de første sjangermaleriene. Storheten i Jan van Eycks genialitet fremgår av hans måte å fremstille et sådant motiv med den aller største klarhet og realisme, og på tross av de hverdagslige omgivelsene, skaper han en mystikk som er så stor at den har trosset alle tolkningsforsøk.

Arnolfinis bryllup

Utdypende artikkel: Arnolfinis bryllup

Den italienske kjøpmannen Giovanni Arnolfini, som bodde i Brussel, holder sin unge brud Jeanne de Chenany i hånden. Den lille hunden, tøflene på gulvet, frukten på vindusbordet, det enslige vokslyset, båndet som henger på spikeren, gulvplankene og teppet - alt er malt med den samme presisjonen, som i et smykke. Jan van Eyck fikk trolig oppdraget å male dette bildet til minne for det lykkelige bryllupet, og kunstneren har prentet ordene "Johannes de eyck fuit hic" (Jan van Eyck var her) på den bortre veggen.^[8]

Nedenfor, i speilet bak de trolovede, sees en tredje person, som kan være kunstneren som bevitner hendelsen. Maleriets slette overflate er tilveiebragt gjennom lasurer. Kunstneren har lagt på flere tynne lag av fargepigmenter blandet med linolje og deretter fernissert overflaten. De ulike tingene, som vokslyset og båndet, påviser ulike hellige aspekter.

Verk (i utvalg)

Kardinal Niccolò Albergati (1432)
Gentalteret (1432)
Mann i rød turban (1433)
Arnolfinis bryllup (1434)
Kansler Rollins madonna (1434–1436)
Kaniken van der Paeles madonna (1436)

Referanser

^ Kunstindeks Danmark, «Jan van Eyck», Kunstindeks Danmark kunstner ID 2055^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118531557, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Trove, «Jan van Eyck», Trove person-ID 818445^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Open Library, «Jan van Eyck», Open Library-ID OL389098A^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Kunstarkivet, abART person-ID 20542^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 119389315, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Union List of Artist Names, ULAN 500116209, utgitt 9. august 2021, besøkt 9. mai 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «The Arnolfini Portrait, Jan van Eyck (NG186)». The National Gallery, London. Besøkt 28. mars 2015.