Bem tjenestegjorde 1815-25 i den reorganiserte polske armé som artillerioffiser, underviste ved artilleriskolen i Warszawa og ble kaptein i 1819. Hans frimodighet førte til at han ble ilagt flere harde straffer, til han etter tsar Aleksander Is død fikk tre ut av polsk-russisk tjeneste.[10]
Novemberoppstanden
Han var i Lwow og beskjeftiget med et arbeide om dampmaskiner da novemberoppstanden brøt ut i Warszawa i 1830. Bem ilte til opprørsstyrkene i Warszawa og ble utnevnt til artillerimajor. Han deltok med tapperhet i det polske opprøret og ble i 1831 forfremmet til general i opprørsarméen. Han førte sine styrker i slagene ved Iganie og Ostrołęka. I slaget ved Ostrołęka gikk hans styrker til et dristig angrep på russerne. Dette klarte å trenge de russiske styrkene tilbake over noen viktige broer. Selv om den polske hær led et alvorlig nederlag med tap av 6 000 mann, forhindret Bem ved sin ledelse ødeleggelsen av hele den polske hæren.[11]
Første eksil
Etter Warszawas fall flyktet han til Tyskland og oppholdt seg deretter likesom mange andre polske emigranter mest i Paris. Der livnærte han seg som matematikklærer. I Frankrike publiserte han et verk om opprøret i Polen, der han foruten å gi en vurdering av opprørets forløp også prøvde å legge frem et program for fortsettelsen av kampen for landets selvstendighet.[10]
I 1833 dro han til Portugal for å assistere den liberale Dom Pedro mot den reaksjonære Dom Miguel, men oppgav forehavendet da det ble klart at en polsk legion ikke kunne bli satt opp. I Portugal var han utsatt for et forsøkt snikmord forøvd av russiske agenter.[10]
Hærfører i Østerrike og i Ungarn
I revolusjonsåret 1848 kom han i mars til Lwow og kjempet med opprørene, og deretter til Wien og deltok i dets forsvar mot regjeringsstyrkene.[12]
Han flyktet ved byens kapitulasjon til Ungarn og fikk av Lajos Kossuth overkommandoen i Transilvania, der han organiserte 10.000 szeklere til en effektiv geriljakrig. Han erobret Kronstadt og Hermannstadt, men måtte til slutt vike for den østerriksk-russiske overmakten. I sitt forsøk på å trekke inn i Moldau-området, led han et alvorlig nederlag 31. juli 1849 i slaget ved Segesvár.[12]
Annet eksil
Etter slaget ved Segesvár i august 1849 flyktet han til Det osmanske rike, konverterte til islam og tok navnet Murad Paşa. Med ham konverterte 72 offiserer og generaler, så vel som 6 000 ungarske og polske soldater. Han gjorde tjeneste i Aleppo som guvernør.[9]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Jozef Zachariasz Bem, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jozef-Zachariasz-Bem, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ab Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.1041.1[Hentet fra Wikidata]
^Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID jozef-zachariasz-bem-h-bem-wiesz, oppført som Józef Zachariasz Bem[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
