Til forskjell fra de fleste andre etniske minoritetene i Romania er szeklerne konsentrert i ètt geografisk område som kalles for Székelyföld (Szeklernes land). Ifølge gjeldende rumensk statistikk bor det omkring 670 000 szekler i hovedsak i fylkene Hargita, Kovászna og deler av Mureș. Szeklerne utgjør en vesentlig del av den ungarske minoriteten i Romania. Det har vært diskusjoner om å danne en autonom region av Székelyföld.
Språk
Den ungarsken som szeklerne snakker er noe forskjellig fra standardungarsk, både hva gjelder ordforråd, grammatikk og intonasjon. I visse tilfeller har szeklerne bevart hva som i dagens standardungarsk er arkaismer. Dette er enda tydeligere i Romania enn i Serbia, ettersom standardungarsk i høy grad har blitt påvirket av slaviske språk.
Historie
Under middelalderen var szeklerne del av Unio Trium Nationum ("De tre folkenes union"); en koalisjon av de tre transilvanskestendene, hvilket unntatt szeklerne bestod av den (hovedsakelig ungerske) adelen og de saksiske (det vil si tyske) borgerne. Disse tre folkeslagene styrte Transilvania, enten i samforståelse eller konflikt med hverandre. De rumenske innbyggerne var i hovedsak livegne, som selv mange ungarere var. De rumenerne som var ortodokse hadde ikke noen politiske rettigheter.
Den meste omfattende beskrivelsen av szeklernes land og tradisjoner ble skrevet mellom 1859-1868 av Balázs Orbán i verket "Székelyföld leírása" (En beskrivelse av szeklernes land).
Genetikk: Moderne genetisk forskning tyder på at ungarerne til en viss del stammer fra hunerne.[1]
