Joseph Pitton de Tournefort

Joseph Pitton de Tournefort
Født		Joseph Pitton de Tournefort 5. juni 1656[1][2][3][4] Aix-en-Provence
Død		28. des. 1708[1][2][3][5] (52 år) Paris
Beskjeftigelse		Botaniker, karsporeplanteekspert, professor, mykolog, lege
Utdannet ved		faculté de médecine de Montpellier Universitetet i Paris, Sorbonne[6]
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		Det franske vitenskapsakademiet (1691–)
Joseph Pitton de Tournefort på Commons

Joseph Pitton de Tournefort (født 5. juni 1656 i Aix-en-Provence i Frankrike, død 28. desember 1708 i Paris) var en fransk botaniker som utformet en plantetaksonomi som foregrep Carl von Linné og inspirerte til Linnés seksualsystem.

Biografi

Joseph Pitton de Tournefort studerte hos jesuittene, og det var hans fars ønske at han skulle bli prest. Men så døde faren, og Joseph kunne uten påtrykk følge sin interesse innen botanikken.

Tourneforts forskningsreiser

Han samlet planter i to år, og begynte ved universitetet i Montpellier der han studerte medisin. I 1683 ble han til professor i botanikk ved Jardin des Plantes. På kongens befaling begav han seg på reise i det vestlige Europa, der han særlig i Pyreneene foretok viktige planteinnsamlinger.

Mellom 1700 og 1702 befant han seg på de greske øyer og besøkte Konstantinopel, Svartehavets kyster, Armenia og Georgia, og foretok overalt diverse planteinnsamlinger og botaniske observasjoner. Med seg på reisen hadde han den tyske botanikeren Andreas Gundesheimer (1668-1715) og den franske kunstneren Claude Aubriet (1651-1743). En av hans elever, Charles Plumier, var også med på reisene. Reiseberetningen ble utgitt posthumt med tittelen Relation d'un voyage du Levant.

Hans hovedverk er imidlertid Institutiones rei herbariae (1700), der han klassifisersr planter etter deres kronblad, og enda viktigere, foretok en distinksjon mellom art og slekt. Med begrepet slekt kunne han innordne 6000 planter i 600 grupper, og dermed bane veien for Linné.

Han døde i Paris da han ble overkjørt av en vogn. Veien der det skjedde er blitt oppkalt etter ham (Rue de Tournefort i 5. arrondissement).

Andre verk var De optima methode instituenda in re herbaria (1697), og Histoire des plantes qui naissent aux environs de Paris (1698). Linné oppkalte Tournefortia, i familien Boraginaceae, etter ham.

En annen av hans studenter var Sébastien Vaillant.

Referanser

1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Joseph Pitton de Tournefort, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Pitton-de-Tournefort, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Base biographique, oppført som Joseph Pitton de Tournefort, BIU Santé person ID 8058^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som DE TOURNEFORT Joseph Piton, CTHS person-ID 117389, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Babelio, oppført som Joseph Pitton de Tournefort, Babelio forfatter-ID 179388^{[Hentet fra Wikidata]}
5. GeneaStar, oppført som Joseph Pitton De Tournefort, GeneaStar person-ID depittondetourneforj^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• Bernard le Bovier de Fontenelle: «Eloge de Tournefort». I: Histoire de l'Académie Royale des Sciences. Paris 1708, s. 145-177 (PDF)
• James Augustus St. John: The Lives of Celebrated Travellers. J. & J. Harper, 1835, Bind 2, s. 7-19.
• Karl Mägdefrau: Geschichte der Botanik. Gustav Fischer Verlag, Stuttgart 1992, s. 52–54, ISBN 3-437-20489-0.
• Kurt Sprengel: Geschichte der Botanik: neu bearbeitet in zwey Theilen. F.A. Brockhaus, 1818, Teil 2, s. 53-59