Gran reiste rundt i Europa på slutten av 1930-tallet, blant annet med planer om en utdannelse innen opera. Han regnet seg lenge som ateist, men hadde også en kort periode der han så buddhismen som sin tro.[trenger referanse] Da Tyskland okkuperte Norge i 1940, ble han sittende fast i Italia. Her traff han unge, aktive katolikker, og han konverterte i 1941 til katolisismen, med konfirmasjon i Peterskirken.
Etter å ha blitt dimittert arbeidet han i filmbransjen i 1946 og 1947, blant annet som regiassistent for filmen om tungtvannsaksjonen.
Trappist, prest
Etterhvert følte han en dragning til klosterlivet, og i november 1949 trådte han inn i cistercienserklosteret (trappister) på Caldey Island utenfor kysten av Pembrokeshire i Wales. Han tok da navnet John. Etter teologistudier i klosteret Scourmont i Belgia ble han presteviet i Caldey Abbey i 1957 av biskop Theodor Suhr fra København. To år senere ble han sendt til Roma for videre teologistudier, og tok en lisensiatgrad. Fra 1960 til 1963 virket han i ordenens generalkurie i Roma som økonomisk administrator.
Biskop
27. desember 1962 utnevnte pave Johannes XXIII ham til koadjutor-biskop (assisterende biskop) med etterfølgelsesrett i Oslo og til titulærbiskop av Rafia. Den 24. mars 1963 ble han bispeviet i St Olav domkirke i Oslo, av Oslos biskop Jacob Mangers, med de medkonsekrerende biskoper Johannes Theodor Suhr (København) og Johann Wember (Tromsø).
Han overtok som biskop av Oslo etter biskop Mangers den 13. desember 1964 og satt i embetet til 26. november 1983, da hans avskjedssøknad ble innvilget.
I senere år bodde han det meste av tiden på Korsika.
Biskop Gran døde 20. mars 2008 i Paris og ble begravet i Bergen den 3. april 2008. Dette var den første katolske bispebegravelsen i Bergen siden 1522 da biskop Andor Ketilsson ble begravet der.
