PROFILBARU.COM

John Wayne
Født	Marion Robert Morrison; 26. mai 1907; Winterset
Død	11. juni 1979 (72 år); Westwood
Beskjeftigelse	Skuespiller, filmskuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, American Football-spiller, fjernsynsskuespiller, regissør, produsent, skribent
Utdannet ved	University of Southern California (studieretning: Pre-law); Glendale High School
Ektefelle	Esperanza Baur (1946–1954); Pilar Pallete (1954–1979) (bryllupssted: Kona District); Josephine Wayne (1933–1945)
Partner(e)	Marlene Dietrich
Far	Clyde L. Morrison
Mor	Mary Brown
Barn	Patrick Wayne; Michael Wayne; Ethan Wayne; Marisa Wayne
Parti	Det republikanske parti
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Pacific View Memorial Park
Utmerkelser	11 oppføringer Presidentens frihetsmedalje; Oscar for beste mannlige hovedrolle (1969) (for verk: Jente med mannsmot, tema for: 42nd Academy Awards); Kongressens gullmedalje; California Hall of Fame (2007); Golden Plate Award (1970); Stjerne på Hollywood Walk of Fame; Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1969) (for verk: Jente med mannsmot); Cecil B. DeMille Award (1966); Owen Wister Award (1970); Golden Globe (1953); Oscar (1969)
Aktive år	1926–1976
Nettsted	http://www.johnwayne.com
IMDb	IMDb
	Signatur
	John Wayne på Commons

Marion Robert Morrison (1907–1979), kjent profesjonelt som John Wayne, var en amerikansk skuespiller, regissør og produsent. Han vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningen sin i filmen Jente med mannsmot (1969). Wayne ble posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1980. I 1999 ble han kåret til tidenes 13. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Liv og virke

Wayne ble født Marion Robert Morrison den 26. mai 1907 i Winterset i Iowa. Han hevdet at mellomnavnet hans ble endret fra Robert til Michael da foreldrene hans bestemte seg for at deres andre sønn skulle hete Robert, men hvorvidt dette stemmer er svært omdiskutert.^[10] Hans far, Clyde Leonard Morrison (1884–1937), var sønn av krigsveteranen Marion Mitchell Morrison (1845–1915) som slåss under den amerikanske borgerkrigen. Wayne var av skotsk-irsk og skotsk avstamning fra begge foreldrene, og han ble oppdratt innenfor presbyterianisme. Wayne og hans familie flyttet til Palmdale i California, og deretter i 1911 til Glendale i California, hvor hans far arbeidet som farmasøyt.

Som tenåring jobbet Wayne i en iskrembutikk for en mann som skodde hester for filmstudioer i Hollywood. Han var også aktiv som medlem av Order of DeMolay, en ungdomsorganisasjon tilknyttet frimurerne. Han spilte fotball ved Glendale High School. Wayne søkte om opptak til US Naval Academy, men ble ikke akseptert. Han begynte i stedet ved University of Southern California (USC), der han spilte profesjonell fotball før en skade innskrenket hans sportslige karriere. Han mistet sportsstipendet på grunn av skaden og uten midler til å støtte sine videre studier, måtte Wayne forlate universitetet. Wayne begynte å jobbe for de lokale filmselskapene. I 1930 fikk han sin første store hovedrolle i regissør Raoul Walshs film Mot lykkens land.

Waynes store gjennombrudd kom med filmen Siste vogn til Lordsbury (1939). Under andre verdenskrig var Wayne stasjonert i det sørlige Stillehavet i tre måneder i årene 1943 til 1944. I 1949 tilbød regissør Robert Rossen ham hovedrollen i Det kan hende overalt, men han ville ikke ha denne rollen og den ble gitt til Broderick Crawford. Crawford ble i 1949 tildelt en Oscar for beste mannlige hovedrolle for denne filmen, og ironisk nok slo han dermed ut Wayne, som var nominert for sin rolle i filmen Sands of Iwo Jima. Wayne mistet hovedrollen i Farlig rykte (1950) fordi han ikke ville jobbe for Columbia Pictures fordi selskapets sjef, Harry Cohn, hadde mishandlet ham mange år før da han var nybegynner innenfor skuespilleryrket. En av Waynes mest populære roller var i Ingen vei tilbake (1954), regissert av William A. Wellman, og basert på en roman av Ernest K. Gann. Hans skildring av en heroisk co-pilot fikk stor anerkjennelse. Wayne vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Rooster Cogburn i filmen Jente med mannsmot (1969).

Waynes siste film var The Shootist (1976), der hovedpersonen, J. B. Books, var døende av kreft som også Wayne selv bukket under for 3 år senere. Wayne hadde kjederøyket sigaretter siden ung alder. I 1964 ble han diagnostisert med lungekreft, og han gjennomgikk en vellykket operasjon for å fjerne hele den venstre lungen. Fem år senere ble Wayne erklært kreftfri. Han slet med redusert lungekapasitet og tålte ikke langvarige anstrengelser, og han hadde ofte behov for ekstra oksygen. Wayne døde av magekreft 11. juni 1979 på UCLA Medical Center, og ble gravlagt ved Pacific View Memorial Park Cemetery i Corona del Mar. Han skal ha konvertert til katolisismen kort tid før han døde. Den 9. juni 1980 ble Wayne posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje av daværende president Jimmy Carter. Han har også en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble Wayne kåret til tidenes 13. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.^[11]

Diskografi

America, Why I Love Her (1973)
John Wayne's West (2009)

Filmografi (utvalg)

The Shootist (1976)
Rooster Cogburn (1975)
Brannigan (1975)
McQ spiller høyt (1974)
Cahill U.S. Marshal (1973)
Dobbeltspill i Durango (1973)
The Cowboys (1972)
Big Jake (1971)
Rio Lobo (1970)
Chisum (1970)
The Undefeated (1969)
Jente med mannsmot (1969)
Hellfighters (1968)
The Green Berets (1968)
To tøffe gullgravere (1967)
El Dorado (1966)
Kast en lang skygge (1966)
Katie Elders sønner (1965)
In Harm's Way (1965)
The Greastest Story Ever Told (1965)
Circus World (1964)
Tøffe Donovan (1963)
McLintock - Kvegkongen (1963)
Vi vant ville vesten (1962)
Den lengste dagen (1962)
Hatari! (1962)
Mannen som skjøt Liberty Valance (1962)
The Comancheros (1961)
North to Alaska (1960)
The Alamo (1960)
The Horse Soldiers (1959)
Rio Bravo (1959)
The Barbarian and the Geisha (1958)
Under Saharas sol (1957)
Jet Pilot (1957)
Den udødelige Spig (1957)
På sporet (1956)
The Conqueror (1956)
Det blodige sundet (1955)
The Sea Chase (1955)
Ingen vei tilbake (1954)
Hondo (1953)
Øya i himmelhavet (1953)
Trouble Along the Way (1953)
Big Jim McLain (1953)
Den tause mann (1952)
Flying Leathernecks (1951)
Operation Pacific (1951)
Rio Grande (1950)
Sands of Iwo Jima (1949)
Storm over prærien (1949)
The Fighting Kentuckian (1949)
Mytteriet på Røde heks (1948)
Fredløse helter (1948)
Red River (1948)
Fort Apache (1948)
Tycoon (1947)
Angel and the Badman (1947)
Desert Command (1946)
Without Reservations (1946)
Dakota (1945)
Lynangrep (1945)
Back to Bataan (1945)
Flame of Barbary Coast (1945)
Tall in the Saddle (1944)
The Fighting Seabees (1944)
In Old Oklahoma (1943)
En natt med en cowboy (1943)
Pittsburgh (1942)
På kanten av loven (1942)
Flying Tigers (1942)
Urent farvann (1942)
Lady for a Night (1942)
The Sheperd of the Hills (1941)
Lady from Louisiana (1941)
Syv syndere (1940)
Den lange reisen hjem (1940)
Three Faces West (1940)
Vestens fribyttere (1940)
New Frontier (1939)
Wyoming Outlaw (1939)
Siste vogn til Lordsbury (1939)
Havets fribyttere (1936)
The Dawn Rider (1935)
'Neath the Arizona Skies (1934)
The Lawless Frontier (1934)
The Lucky Texan (1934)
Menns avgud (1933)
Mot lykkens land (1930)
Fire sønner (1928)

Sitater

Tomorrow is the most important thing in life. Comes into us at midnight very clean. It's perfect when it arrives and it puts itself in our hands. It hopes we've learned something from yesterday.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, «John Wayne», GND-ID 118629603, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010047, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Roglo, Roglo person ID p=marion;n=morrison, oppført som Marion Morrison^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID morrisonm^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Library of Congress autoritets-ID n79046229^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GND-ID 118629603^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BNF-ID 139010440^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Genealogics, genealogics.org person ID I00316843^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1079^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roberts, Randy (1995). John Wayne : American. New York: Free Press. ISBN 0-02-923837-4. OCLC 32430243.
^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 1. august 2016.

Litteratur

Patricia Bosworth: John Wayne: The Legend and the Man: An Exclusive Look Inside Duke's Archive. John Wayne Enterprises, with contributions by Bosworth, Ron