Johannes Prætorius Dahl (født 14. desember1872 i Ullensaker, død 19. mai1960 på Dalby gård, Gaupen) var en norsk offiser, idrettsleder, turninstruktør og forfatter av jakt- og friluftsbøker. Han var president i Norges Skiforbund 1911–14, og skrev fire bøker om naturen i Nordmarka og på Hardangervidda.
Privatliv
Han ble født på gården Kyken i Ullensaker, hvor faren da var landbruksskolelærer. Foreldrene var agronom og bruksforvalter Eyvind K. Dahl (1841-1929) og Rebekka Fredrikke Elisabeth Prætorius (1845-1932). Han vokste opp på gården Hytten under Hakadals verk i Hakadal hvor hans far var forvalter fra 1873-1911.[2] Han hadde to søsken, blant dem fiskeribiologen Knut Dahl (1871-1951). Barna fikk privatundervisning hjemme[2], inntil de to siste årene. Dahl tok artium ved Kristiania katedralskole 1890.[3]
Han giftet seg i 1899 med Malvina Due (1873–1957). Paret fikk fem barn mellom 1900 og 1907.[5]
Etter at han i 1930 tok avskjed fra Hæren, bosatte han seg i Skurdalen, hvor han levde et fritt og ensomt liv.[4][5]
Yrkesliv og organisasjonsliv
I perioden 1895-97 arbeidet han som landmåler i Transvaal, Sør-Afrika. Her deltok han også i andre matabelekrig (1896) som frivillig soldat på engelsk side i åtte måneder.[6]
Dahl arbeidet som turninspektør 1900–11, en virksomhet som innebar «tallrike reiser til de forskjellige landsdeler i forbindelse med kurs og foredrag.»[7] Han var dommer i turn under sommer-OL 1906[3] og leder for Norges tropp under sommer-OL 1908 (med sølv) og sommer-OL 1912 (med gull og bronse).[7] Han underviste ved Den Gymnastiske Centralskole fra 1911 til 1915 og var styremedlem i Norges Gymnastikk- og Turnforbund 1911–18[4][5], og fikk forbundets fortjenstmedalje i gull i 1922.[5] Han var igjen dommer i turn under Sommer-OL 1920.[5]
Han ble utnevnt til kaptein i 1903 og til sjef for underoffisersskolen i Oslo 1915, og til major og sjef for Grenland bataljon av Telemark Regiment i 1918.[4][5] I forbindelse med et statsbesøk i 1917 hvor Underoffisersskolen paraderte foran Slottet, ble han utnevnt til ridder av Sverdordenen og Dannebrogordenen.[5] Han var fra før ridder av Vasaordenen og den greske Frelserens orden.[3]
Han leide hytte «Høljabu» og jaktterreng i Uvdal innunder Hardangervidda 1908-27, og hadde hytta «Majorstua» i Skurdalen fra 1918. Som jeger og jaktforfatter tilhørte Dahl en generasjon som «lot seg fenge av jegeridealet og retorikken i amerikanske villmarksbøker, især Leatherstocking Tales (1823-41) av James Fenimore Cooper (1789-1851). Flere av de norske sportsjegerne fant glede i et enkelt friluftsliv, tilsvarende amerikanske sportsmenns woodcraft, og alle bygde på en ideologi der jegeren var viltets beste beskytter som i conservation-bevegelsen.»[4]
^abMajor Johannes Dahl : villmarksvenn og inspirator. Redigert av Erik Dahl. Trondheim, Drømsmia forlag, 2011. ISBN 978-82-93014-06-5
^abcdStudentene fra 1890 : biografiske opplysninger samlet til 25-års jubilæet 1915. Grøndahl, 1915
^abcdefElisabet Sveingar Amundsen «Drømmen om Vidda» : villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2007. (pdf)
