Hörner var elev av maleren Johan Henrik Scheffel i Stockholm, men på grunn av sin pietistiske tro, som ikke var velsett i Sverige, reiste han til Danmark i 1734. Her bodde han hos en snekker Wiinberg i Lille Købmagergade, som selv var pietist. Hörner ga andre svenske flyktninger husly, men måtte i 1735 reise til provinsen, sannsynligvis fordi han følte seg forfulgt på grunn av sine gjerninger i København[7]
Han giftet seg med Christine Wass i april 1737 under et besøk i København og den 1. desember 1740 lot han en datter døpe Johanna Christina Hörner i Sankt Petri kirke. I 1741 kom en ny bølge av svenske pietistiske flyktninger til København, deriblant Sven Rosén, som ble ansett som en ledende skikkelse i den svenske pietismen. Hörner ga igjen husly til noen av flyktningene, blant andre Rosén.
På tross av at den danske kongen Christian VI selv var sterkt påvirket av pietismen, ble Hørner ikke ansatt som hoffmaler. Det henger muligens sammen med at Hörner med sin realistiske stil ikke var i stand til å male idealiserte representasjonsstykker. Et enkelt maleri av Frederik V som kronprins viser en noe annerledes og mindre vakker person enn de fleste samtidige portretter av ham.[8]
Til gjengjeld fant han arbeide med å portrettere geistligheten og borgerstanden. Han var dessuten en særdeles mangesidig kunstner; han gjorde kabinettsbilder, fruktstykker, fuglestykker, stilleben, Contrefaiter og større familiebilder, men vant især navn med sine Natstykker, som det indre av en smie, av et kjøkken med ild på skorstenen o.a. På sine nattstykker forsto han med smak å anbringe portrettfigurer.
I sine arbeider fra 1750-årene spores i portrettenes komposisjon påvirkning fra Carl Gustaf Pilo og Balthasar Denner.
Han var sannsynligvis en del av det kunstneriske og litterære selskap som møttes hos malerparet Josie Fosie og Johanne Fosie i deres hjem på Østergade i København.[9] Her holdt Johanne Fosie Danmarks første borgerlige kunstneriske salong.
