Jobbik er et konservativt politisk parti i Ungarn. Jobbik er det nest største partiet i Ungarns parlament og tilhører den moderate opposisjonen mot regjeringspartiet Fidesz.
Partiet kan føres tilbake til den ultranasjonalistiske studentbevegelsen Jobboldali Ifjúsági Közösség, forkortet Jobbik, som ble grunnlagt i 1999 og omorganisert til et politisk parti i 2003. Navnet Jobbik er også et ungarsk ordspill på både «høyre» og «riktig».[2]
Partiet beskrev seg først som et «prinsippfast, konservativt og radikalpatriotisk, kristent parti».[2][3][4] Jobbik ble oppfattet som høyreekstremt med fiendtlige holdninger til jøder, sigøynere og homofile. Partiet var nært forbundet med Den ungarske garde, som ikke bar våpen, men som ble oppfattet som en trussel mot minoritetsgrupper.[2][5][3]
Etter migrasjonskrisen i 2015 har regjeringspartiet Fidesz blitt mer autoritært og fremmedfiendtlig, mens Jobbik har moderert seg, men fastholdt sin innvandringsmotstand. De mest ekstreme elementene har gått til partiet Mi Hazánk (Vårt hjemland).[2][5][6][7][8][9]
Jobbik var EU-motstandere, men har etter «Brexit» stilt seg bak Ungarns EU-medlemskap.[2][10] Jobbik mener at ungarsk politikk ikke bør begrenses til statsgrensene, men omfatte ungarske minoriteter i nabolandene. Partiet har aldri tatt til orde for å endre grensene med makt, men ønsker minoritetsrettigheter og samarbeid innenfor EU.[2]
^abcMoreau, Patrick (2011). «The Victorious Parties – Unity in Diversity?». I Backes, Uwe. The Extreme Right in Europe: Current Trends and Perspectives (på engelsk). Utgitt av Hannah-Arendt-Institut für Totalitarismusforschung. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. s. 75–149. ISBN3-525-36922-0. doi:10.13109/9783666369223.75.
^abGyollai, Daniel (2021). Stakeholders of (De-) Radicalisation in Hungary(PDF). Rapport i Horizon 2020-prosjektet «De-Radicalisation in Europe and Beyond: Detect, Resolve, Re-integrate» (på engelsk). Glasgow: Glasgow Caledonian University.
^Pap, Norbert og Glied, Viktor (2018). «Hungary’s Turn to the East: Jobbik and Islam». Europe-Asia Studies (på engelsk). 70 (7): 1036–1054. doi:10.1080/09668136.2018.1464126.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Kowalczyk, Michał (2017). «Hungarian Turanism: From the Birth of the Ideology to Modernity – an Outline of the Problem». Historia i Polityka (på engelsk). 20 (27): 43–63. doi:10.12775/HiP.2017.011.
^Weaver, Eric Beckett (2007). «The Communist Legacy? Populist but not Popular – The Foreign Policies of the Hungarian Radical Right». I Liang, Christina Schori. Europe for the Europeans: The Foreign and Security Policy of the Populist Radical Right (på engelsk). Aldershot: Ashgate. s. 177–186. ISBN978-1-315-58082-1.
