Ungarn er en enhetsstat med en viss grad av desentralisering. Kommunene, som har ansvar for helse og utdanning, har relativt lite makt i forhold til regjeringa. Det regionale systemet ett hakk over har enda mindre makt. Kommunene har begrensa mulighet til å utøve skjønn i lokal ressursbruk, men kan hindre at sentrale myndigheter pålegger dem oppgaver uten tilstrekkelig finansiering.
Etter kommunismens fall i 1990 og frem til valget i 2010 var Ungarn ansett som et stabilt demokrati. Valget i 2010 medførte en total endring av det politiske landskap, da partiet Fidesz oppnådde kvalifisert flertall, nok til å endre grunnloven. En ny valglov foran valget i 2014 styrket partiets stilling, og medførte at Ungarn mistet noe av sin anseelse som demokrati.
Utøvende makt
Presidenten, som blir valgt av parlamentet hvert femte år, har en hovedsakelig seremoniell rolle, men han er nominelt øverstkommanderende for de militære styrker og hans fullmakter inkluderer nominasjon av statsministeren, som velges av et flertall av medlemmene av parlamentet.
Statsministeren har betydelig makt. På samme måte som i Tyskland kreves det konstruktiv mistillit for å felle en regjering. Dette innebærer at regjeringa ikke kan kastes uten at en ny innsettes. Det er vanskelig å skrive ut nyvalg og alle regjeringer siden 1990 har sittet ut hele fireårsperioden.
Lovgivende makt
Parlamentsbygningen
Ungarns parlament har ett kammer med 199 medlemmer, som velges for fire år av gangen. Parlamentet har siden 1902 holdt sine møter i parlamentsbygningen i Budapest, beliggende ved Donau.[1]
Valgsystem
Dagens valgordning ble vedtatt i 2011 med virkning fra valget i 2014. De 199 representantene velges direkte fra kretser (106 medlemmer) og fra nasjonale lister (93 medlemmer).
En nasjonal liste kan være en partiliste eller en liste med kandidater fra en nasjonalitet. Det var i 2014 første gang ungarske statsborgere av andre nasjonaliteter enn den ungarske, kunne velge egne representanter til parlamentet. Ved valget i 2014 fikk 13 ulike nasjonaliteter muligheten til å bli innvalgt, gjennom landsdekkende lister.[1] Ingen ble likevel valgt fra slike lister.
Parlamentets 93 medlemmer fra de nasjonale listene fordeles forholdsmessig (etter d'Hondts metode). Sperregrensene er 5 % for partier, 10 % for to-partilister og 15 % for felleslister med tre partier eller flere. Den fordelen som store partier har av enmannskretsene, blir ikke utliknet etter Ungarns valglov, på samme måten som i Tyskland og Skottland. Andre endringer i valglovene, for eksempel inndelingen av valgkretsene har også styrket Fidesz.[2]
Fra og med 2014 fikk også utenlands-ungarere anledning til å stemme. Valget blir avviklet i én omgang, mot tidligere to valgomganger.[1]
Endringene i valglovene foran valget i 2014 medførte at Freedom House flyttet landet ned på sin rangering av demokratier. På en skala der 1 er mest demokratisk og 7 minst, ble Ungarn flyttet fra 1,75 til 2,25.[2]
Politiske partier
Siden 1998 har det ungarske partisystemet vært dominert av det sosialdemokratiske MSP og det konservative Fidesz. Valget i 2010 endret det politiske landskap fullstendig. Fidesz oppnådde kvalifisert flertall, og dermed stort nok flertall til å endre grunnloven.[2]
Blant mindre partier kan nevnes det liberale SzDSz og det konservative MDF som i 1990 var de to største partiene, men som seinere har gått kraftig tilbake i oppslutning.
Øvrige sentrale statlige organer
En grunnlovsdomstol med 11 medlemmer kan erklære lovgivning for å være grunnlovsstridig. Grunnlovsdomstolen er basert på den tyske modellen, klart uavhengig og forholdsvis aktiv. Det samme gjelder Sentralbanken, som til tider har kommet i konflikt med regjeringa om pengepolitikken ved å føre en stram rentepolitikk.
^abcHeidar, Knut; Sitter, Nick (2013). «19». Politikk i Europa. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN9788215022208.
Litteratur
Kapittel 19 Ungarn av Nick Sitter i Bakke, Berntzen, HeidarPolitikk i Europa Partier, regjeringsmakt, styreform Universitetsforlaget ISBN 9788215022208
