Selv om Norton kun hadde én interception i sin første sesong i 1960 endre han opp med å sette rekorden for flest interceptions i en spillerkarriere i AFL.[7] I 1961, hans første sesong som kampstarter, hadde han ni interceptions og i snitt 40,7 yards per punt. I AFL Championship Game 1961 spilte hans fire lange punts en stor rolle i en 10–3 seier over San Diego Chargers for lagets andre ligatittel på to år.
Med en knapp ledelse til halftime i en kamp mot Denver Broncos i uke 12 av 1962-sesongen ble Norton problematisk for Broncos’ quarterback Frank Tripucka. Han stoppet tre av Broncos’ drives med interceptions og Oilers sikret en 34–17 seier og en tredje tur til AFL Championship Game på rad. Tittelkampen skulle bli ligaens lengste, da Dallas Texans først klarte å sikre en 20–17 seier etter to overtidsperioder.
Som defensive back var Norton en solid takler.[8] Han ble utnevnt All-AFL i 1961, 1962, 1963 og 1967, da han scoret sin eneste touchdown ved å returnere en interception 56 yards. Trøyenummeret hans, #43, var det første Oilers pensjonerte. Han hadde totalt 45 interceptions[8] som han returnerte for 592 yards og en touchdown, og 519 punts.
^Missildine, Harry (24. desember 1962). «Idaho grads get their kicks». Spokesman-Review (på engelsk). Spokane, Washington. s. 8. Besøkt 17. september 2023.
^«The 1960 NFL Draft» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 17. september 2023.
Miller, Jeff (2003). Going Long: The Wild Ten-Year Saga of the Renegade American Football League In the Words of Those Who Lived It. McGraw-Hill. ISBN0-07-141849-0.
Gruver, Ed (1997). The American Football League: A Year-By-Year History, 1960–1969. Jefferson, North Carolina: McFarland & Company, Inc. ISBN0-7864-0399-3.