I hjembyen Aix-en-Provence var markgreven d'Argens i årene 1730-31, etter hva han selv fortalte, nærværende ved rettegangsforhandlingene mot jesuittprestenJean-Baptiste Girard (1680-1733).[trenger referanse] Denne stod da anklaget for å ha førført en skriftedatter, Catherine Cadière (han ble frikjent.) Det var en affære som opprørte allmenheten over hele Europa og som utgjorde den historiske bakgrunn til den anonymt utgitte romanen Thérèse philosophe (1748).[trenger referanse] Den ses som et libertinsk verk og tilskrives Jean-Baptiste de Boyer.[trenger referanse]
Markgreve d'Argens var mellom 1744 og 1769 ved Fredrik II av Preussens hoff som en av dennes fortrolige I filosofiske skrifter og tendensiøse romaner forfektet han opplysningsidéer.[trenger referanse] Hans brev og memoarer er av stor tidshistorisk verdi.[trenger referanse]
^Internet Speculative Fiction Database, oppført som Jean-Baptiste de Boyer, Marquis d'Argens, ISFDB forfatter-ID 196802, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abBabelio, oppført som Jean-Baptiste de Boyer Argens, Babelio forfatter-ID 176957, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, oppført som Jean-Baptiste de Boyer, Marquis d'Argens, SNAC Ark-ID w6m049mq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]