Han fikk en humanistisk dannelse ved universitetet i Ferrara, der han studerte filosofi, poesi, gresk og latin), og deretter studerte han jus i Roma. En av hans hovedinteresser var arkeologi.
Arkeolog, dikter
Han ble kannik ved kirken S. Lorenzo in Damaso i Roma i 1503, og deltok under de arkeologiske utgravninger som ble fremmet av paven for å få frem det antikke Romas storhet. Han vant sror anerkjennelse som fagmann i klassiske språk og dessuten for sitt dikteriske talent – fra ham stammer det verk fra 1506 som ble skrevet i anledning gunnet av Laokoon-gruppen, De Laocoontis statua[3]
I 1517 ble han valgt til biskop av Carpentras i Frankrike. Han ønsket å bosette seg der, men paven holdt ham tilbake i Roma fordi han hadde behov for hans tjenester der. Mewn straks Leo X døde dro han til Carpentras.
Pave Klemens VII kalte ham imidlertid til Roma for å bli sekretær på nytt, men denne gangen stilte Sadoleto som betingelse at han skulle få vende tilbake til sitt bispedømme etter tre år. Dermed var han ute av Roma under "Sacco di Roma" i 1527. I 1535 kalte pave Paul III ham på nytt til Roma, og sørget for at Carpentras fikk en ny biskop.
Hans kritikk av kirkelige misforhold førte til at han tiltrakk seg kritikk og mistanker. Han viste sig imidlertid som en av den katolske kirkes fremste samtidens apologeter ved sitt skriv til Genève i 1539 og oppfordret folk der å vende tilbake til den katolske tro. Det ble besvart[4] av Jean Calvin og medvirket til dennes tilbakekallelse til Genève fra Strasbourg.
Wolfgang Reinhard: Die Reform in der Diözese Carpentras unter den Bischöfen Jacopo Sadoleto, Paolo Sadoleto, Jacopo Sacrati und Francesco Sadoleto 1517–1596. Aschendorff, Münster 1966.
