Ivan Vasiljevitsj («Ivan den grusomme»), storfyrste av Storfyrstedømmet Moskva 1533-1547 og russisk tsar 1547-1584. Illustrasjon fra Царский титулярник, et russisk manuskript fra 1672 med portretter av russiske herskere.
Ivan IV (født 25. august1530, død 18. marsjul./ 28. mars1584greg.) var den første russiske hersker som tok tittelen tsar. I Russland kalles han også Ivan Vasiljevitj. Ofte kalles han Ivan den grusomme (Ива́н Гро́зный, Ivan Groznyj) der tilnavnet «den grusomme» er en feilaktig oversettelse av det russiske adjektivetgroznij, som betyr «fryktinngytende» heller enn «grusom».[14] Opprettelsen av opritsjnina bidro til hans ettermæle.
Bakgrunn
Ivan var tre år gammel da han kom på tronen. Moren hans døde da han var åtte, og hans oppvekst var deretter preget av omsorgssvikt og krenkelser fra bojarene ved hoffet. 16 år gammel skjøv han sine rådgivere til side og kronet seg selv.[15] Sekstenåringen ønsket også å gifte seg, og kalte inn 500 jomfruer til tradisjonell brudevisning. Hans valg falt på Anastasia Romanovna som han kjente fra før, ettersom onkelen hennes var en av hans beskyttere. Selv nedstammet Ivan fra den mytiskeRurik som på 800-tallet angivelig ble bedt av den slaviske befolkningen om å ta over styret hos dem. Anastasia på sin side nedstammet fra Andrej Kobyla, bojar på 1300-tallet og stifter av dynastietRomanov (etter hvert nært beslektet med Slesvig-Holsten-Gottorp[16]) der hennes gren nedstammet fra Kobylas fjerde sønn, Fjodor, kjent som kosjka («katten») slik at barna hans ble oppkalt etter ham, kosjkin. Anastasias farfar var også bojar, men hennes far Roman døde ung. Imidlertid er det ham Romanovene fikk navn etter.[17]
Ekteskapet ble slitsomt for tsarina Anastasia med ektefellens raserianfall og rastløse reising, mens hun bar frem og satte til verden seks barn. To mannlige arvinger levde opp, Ivan jr. og Fjodor. Tsar Ivan la ut på korstog mot de muslimsketatarene, og erobret Kazan-khanatet og khanatet Astrakhan, seire han markerte med oppførelsen av Vasilij-katedralen i Moskva. Han inviterte europeiske kjøpmenn for å modernisere storfyrstedømmet hans, som han håpet å utvide ved å sende kosakk-fribyttere østover for å underlegge seg det rike Sibir. Var han ikke opptatt med erobring av polske og litauiske byer ved Østersjøen, hadde han hendene fulle med krimtatarenes khanat. I 1553 ble tsar Ivan alvorlig syk. Hans kones bror, Nikita Romanovitsj, forsøkte å få hoffolkene til å avlegge troskapsed til tronarvingen, men de foretrakk hans fetter, Vladimir av Staritsa, som var en voksen mann. Ivan kom senere til å tvinge fetteren til å drikke gift.[18] For tsaren frisknet til igjen, og la seg på minne at hoffet ikke hadde vist noen lojalitet mot hans sønn. I 1560 døde Anastasia, bare 29 år gammel, og Ivan fikk for seg at noen hadde forgiftet henne. Analyser fra 1900-tallet bekreftet høye nivåer av kvikksølv i den døde, men det samme var tilfellet med mange andre som døde i samme periode, da kvikksølv ble brukt som medisin.[19]
Etter Anastasias død fikk Ivan henrettet medlemmene i av de ledende bojarfamiliene og deres venner, tjenerskap og livegne. Som erstatning skapte han et nytt adelskap som så sin fordel i å være lojale mot ham for å beholde land og titler. Ettersom godseierne var mer kravstore mot sine leilendinger, nå som det var færre av dem etter Ivans massehenrettelser, rømte bønder i store antall til de nyerobrede områdene i øst og sør. Der sluttet de seg til frie grupper og krigerbander kjent som kosakker, som holdt til langs grensene av russisk område fra 1300-tallet. Ivans respons var å binde leilendinger sterkere til jorden. På samme måte sørget han for å binde byborgere til sine yrker og hjemsteder, så han kunne legge tyngre skatter på dem. Disse restriksjonene hindret fremveksten av en russisk middelklasse og stod i sterk kontrast til utviklingen i vesteuropeiske samfunn.[20]
Da Ivans andre kone, datter av en tatarsk khan, døde i 1569, var det også mistanke om forgiftning, og Ivan gikk amok. Dynastiet hans vaklet med bare én tronarving, Ivan jr., for Fjodor var uskikket for oppgaven. Ivan lot neser og kjønnsdeler skjære av ministrene sine, og angrep byene Tver og Novgorod, der befolkningen på det nærmeste ble utslettet. Ved hjelp av opritsjnik på svarte hester behengt med sopelimer og hundehoder, fikk tsaren menn hengt opp etter kroker mellom ribbeina, overhelt med kokende og iskaldt vann, mens kvinner og barn ble bundet sammen og skubbet under isen. Den tatarske khanen utnyttet kaoset til å innta Moskva og brenne ned byen. Ivan abdiserte, og utnevnte til storfyrste sønnen til en tatarsk khan som hadde omvendt seg til kristendommen. Deretter tok Ivan tronen tilbake, men ga opp sin leting etter utenlandske bruder - han hadde vært ute etter dronning Elizabeth 1. som han førte en utstrakt korrespondanse med, der hun var mest opptatt av handelsforbindelser, mens han fokuserte på et militært forbund[21] - men på en brudevisning i september 1580 valgte han Maria Nagaja, og med henne fikk han nok en sønn, Dmitrij.[22]
Ilja Repins maleri slik han tenkte seg tsaren etter at han hadde drept sønnen sin.
Ivans styre var preget av hans periodiske utbrudd av sinnssykdom og ustyrlig raseri. Ingen kunne føle seg trygge. Hans svoger Nikita Romanovitsj var morbror til tronarvingene, men eiendommene hans ble plyndret, og i 1575 ble minst én Romanov myrdet. Det verste utbruddet fant sted rundt 16. november 1581, da Ivan drepte sin sønn og arving. Først hadde han angrepet sin gravide svigerdatter, som han mente gikk for lettkledd. Da sønnen tok sin kone i forsvar, slo Ivan ham i hodet med septeret sitt, og sønnen døde av hodeskadene tre dager senere. Ilja Repin skildret hendelsen i et kjent maleri.[23]
Etter Ivans død
De eneste tronarvingene nå var den litt tilbakestående Fjodor og halvbroren, spedbarnet Dmitrij. Da tsar Ivan døde i 1584, forsøkte Nikita Romanovitsj å sikre sin søstersønn Fjodors arverett, men Nikita døde kort tid etter, og hans innflytelse gikk i arv til hans sønn, tsar Fjodors fetter og navnebror, Fjodor Nikititsj. Tsar Fjodor overlot styret til sin kones bror, Boris Godunov, en tidligere opritsjnik. Den siste av Ruriks ætt var Dmitrij, som døde 8 år gammel av et knivstikk i halsen, angivelig selvpåført under et epileptisk anfall, noe mange stilte seg tvilende til. Tsar Fjodor døde barnløs i 1598.[24]
Noen russiske media framstiller Ivan IV som et forbilde, en sterk leder som satte seg i respekt hos sine fiender.[25] Etter hans død fulgte en kaotisk periode 1598-1613. Mens Ivans slektninger kjempet om tronen, reiste kosakker og bønder seg mot adel og byråkrati. Dette fikk adelen til å slutte rekkene og slå ned kosakk-opprøret, og slik kom den første av Romanovene - Ivans grandnevø, Nikita Romanovitsjs sønnesønn Mikhail 1. - på tronen.[26]
^artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «род. 25 августа 1530 г.»[Hentet fra Wikidata]
^Military Encyclopedia. Volume 11, 1913, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «18 мрт. 1584 г. И. внезапно скончался.»[Hentet fra Wikidata]
^artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «Во время этих переговоров с Боусом Иоанн внезапно скончался, 18 марта 1584 г.»[Hentet fra Wikidata]
