Italiensk Kyrenaika

Palazzo Littorio i Benghazi, bygd 1927. Tegnet av den italienske koloniarkitekt Carlo Rossini i 1923.
Benghazis jernbanestasjon, 1930

Italiensk Kyrenaika var en italiensk besittelse i det som senere skulle bli Libya, mellom 1912 og 1934. Den inngikk i de italienske Nord-Afrika-territorier som ble erobret fra Det osmanske rike i 1911.

Kyrenaika (1923-1931), med markering av effektiv italiensk kontroll etter år

Historikk

Italiensk Kyrenaika ble til i 1912, da det likesom italiensk Tripolitania ble likestilte besittelser innen Italiensk Nord-Afrika. I 1934 ble Italiensk Kyrenaika del av Italiensk Libya.

I 1920-årene kjempet italienske kolonlstyrker mot lokale opprørere i Kyrenaika. I 1931 ble opptørslederen Omar Mukhtar fanget og henrettet.

I Kyrenaika bodde ved 1930-årenes avslutning over 20.000 italienske bosettere,[trenger referanse] for det meste langs kysten. Dette gav en sterk økonomisk utvikling mot slutten av perioden. For italienske bosettene ble det i 1938 grunnlagt småbyene Baracca, Maddalena, Oberdan, D'Annunzio og Battisti, og i 1939 Mameli og Filzi. For familiene til styrkene knyttet til to italiensk-libyske divisjoner Sibelle og Pescatori ble garnisonsbyene Gedida-Nuova, Nahida-Risorta, Zahra-Fiorita og el-Fager-Alba bygd.[1].

Særlig i 1930-årene ble infrastrukturen utbygd, med en kystvei mellom Tripoli og Benghazi, jernbanene Benghazi-Barce og Benghazi-Soluch, og Benghazis havn.

Referanser

  1. ^ «Libya-Cyrenaica» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. april 2020. Besøkt 23. oktober 2016. 

Litteratur

  • Hellen Chapin Metz: Libya: A Country Study. Washington: GPO for the Library of Congress, 1987.
  • Durand Sarti: The Ax within: Italian Fascism in Action. Modern Viewpoints. New York, 1974.

Eksterne lenker

(en) Italian Cyrenaica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!