Italiensk Kyrenaika ble til i 1912, da det likesom italiensk Tripolitania ble likestilte besittelser innen Italiensk Nord-Afrika. I 1934 ble Italiensk Kyrenaika del av Italiensk Libya.
I 1920-årene kjempet italienske kolonlstyrker mot lokale opprørere i Kyrenaika. I 1931 ble opptørslederen Omar Mukhtar fanget og henrettet.
I Kyrenaika bodde ved 1930-årenes avslutning over 20.000 italienske bosettere,[trenger referanse] for det meste langs kysten. Dette gav en sterk økonomisk utvikling mot slutten av perioden. For italienske bosettene ble det i 1938 grunnlagt småbyene Baracca, Maddalena, Oberdan, D'Annunzio og Battisti, og i 1939 Mameli og Filzi. For familiene til styrkene knyttet til to italiensk-libyske divisjoner Sibelle og Pescatori ble garnisonsbyene Gedida-Nuova, Nahida-Risorta, Zahra-Fiorita og el-Fager-Alba bygd.[1].
Særlig i 1930-årene ble infrastrukturen utbygd, med en kystvei mellom Tripoli og Benghazi, jernbanene Benghazi-Barce og Benghazi-Soluch, og Benghazis havn.