Isotop

Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper.

Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem)^[1][2] er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen. Alle isotoper til et grunnstoff har samme antall protoner i hvert atom. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper, siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer mens de sender ut stråling. Kjente isotoper vises i isotoptabellen.

Ordet isotoper er noen ganger feilaktig brukt i stedet for nuklider.^[3] Begrepet nuklid refererer først og fremst til kjernefysiske egenskaper snarere enn kjemiske egenskaper, mens begrepet isotop primært refererer til kjemiske egenskaper snarere enn kjernefysiske egenskaper.

Begrepet

Det var den skotske legen og forfatteren Margaret Todd som i 1913 foreslo for den britiske kjemikeren Frederick Soddy å kalle fenomenet han nettopp hadde beskrevet, for «isotop».^[4]

Aldersbestemmelse

Se også Absolutt datering

• C14-metoden brukes i arkeologien til relativt nøyaktig bestemmelse av alder i historisk tid. Slik karbondatering gjøres på organisk materiale som trekull og planterester.
• Sr-isotopen
• Uran-bly-metoden kan benyttes på bergarter som er flere milliarder år gamle. På prekambriske bergarter benyttes denne uranseriedateringen gjerne på mineralene zirkon, titanitt og monazitt.
• Kalium-argondatering
• Dendrokronologi

Miljøforskning

• H₂O i isbreer brukes som fingeravtrykk for vann fra den gang vannet frøs.

Se også

• Hydrogen – 3 kjente naturlige isotoper – det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper.
• Helium – 2 stabile, 6 ustabile isotoper
• Litium – 2 stabile, 8 kunstige ustabile isotoper
• Beryllium – 1 naturlig stabilt, 11 kunstige isotoper
• Bor – 2 stabile, 12 kunstige isotoper
• Karbon – 2 stabile isotoper
• Kobolt – 1 naturlig stabilt, 28 kunstige ustabile isotoper

Referanser

1. «isotop», NAOB
2. Soddy, Frederick (12. desember 1922): «The origins of the conceptions of isotopes» (PDF). Nobelprize.org. s. 393. Sitat: «Thus the chemically identical elements - or isotopes, as I called them for the first time in this letter to Nature, because they occupy the same place in the Periodic Table ...»
3. Hägg, G. (1963): Allmän och oorganisk kemi, Almqvist & Wiksell Uppsala, avsnitt 1-3c, s. 23
4. «isotope | Etymology of isotope by etymonline». www.etymonline.com (engelsk). Besøkt 12. august 2024. 

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.