Innsjøer og elver i Stockholm er et utvalg av noen av Stockholms viktigste ferskvannsløp og saltvannsbukter, og en beskrivelse av deres betydning for byen. Stockholm er en by som er bygget på vann. Byen ble grunnlagt på et landområde og på utallige øyer som gjennom de siste årtusener har reist seg gjennom den postglasiale landhevingen opp av Østersjøens og Mälarens vann. Innsjøer og elver utgjør derfor i stor grad Stockholms bybilde.
Graden av forurensning i Stockholms innsjøer varierer. Enkelte av innsjøene er kraftig overernærte, eller har sterkt forurenset bunnsediment, mens andre er forholdsvis rene. Flaten er i dag Stockholms reneste innsjø.[1] For tiden er det mulig å fiske laks og ørret midt i byen,[2] og Stockholm kommune kan vise til 24 offentlige badeplasser. Slik har det imidlertid ikke alltid vært.
For 50 til 150 millioner år siden ble den skandinaviske fjellkjeden dannet, og det oppsto sprekker og forkastninger i fjellgrunnen. Innlandsisen fra siste istid slipte etterhvert ned kantene.
Etter at innlandsisen hadde trukket seg tilbake, lå hele Stockholmsområdet minst 150 meter under havet. Den delen av Stockholmsåsen som senere skulle bli Stockholms middelalderby, Stadsholmen, reiste seg ut fra Østersjøen gjennom den postglaciale landhevelsen og gjennom havnivåets tilbakegang i verdenshavene ca midten av 900-tallet. Sør for Stockholms bykjerne har man funnet rester av steinalderjegeres bosetninger fra ca 6000 f.Kr., funn som i dag ligger 55-60 meter over havet.[3]
For ca 8-10 000 år siden forsvant tyngden av den kilometertykke iskappen, og bakken begynte å heve seg. Det gikk 6000 år før de første øyene stakk opp over vannflaten, og ytterligere 2-3000 år før Mälaren ble skilt av fra Østersjøen og ble til en innsjø.[4]
Lenge før Stockholm ble grunnlangt på 1200-tallet, var det gjennom jern- og bronsealderen bosetninger i området, noe gravhauger på Djurgården (Walmundsö og Kaknäs) vitner om. Over Brommalandet var det tidlig i vikingtiden fortsatt en seilbar sjøvei, Linta-sundet, som forbandt Mälaren ved dagens Ängbybadet med Ulvsundasjön via Judarn og Lillsjön.[5] På Åsöns høyland ble en bukt adskilt fra omgivelsene, og den lille innsjøen Fatburen ble dannet. Landhevelsen foregår fortsatt med ca 4 mm per år, og påvirker Stockholms innsjøer og elver.
I de tallrike kløftene som hovedsakelig går i retningen øst-vest, har det dannet seg innsjøer. Mälaren og Saltsjön fyller de største sprekkdannelsene, og der finnes også de største forkastningene. Mange mindre innsjøer ligger også i kløfter, spesielt i den sørlige delen av Stockholm, for eksempel Långsjön, Magelungen og Orlången.[4] Utenfor Stockholm har man eksempler i Tullingesjön i Botkyrka kommune og Källtorpssjön i Nacka.
Stockholm hadde tidligere flere innsjøer og elver enn i dag. Forandringen skyldes både landhevelsen og på nivåsenkninger i innsjøer, men også på tørrlegginger og igjenfyllinger som er gjort for å gi plass for bebyggelse, og for å skape et mere helsefremmende miljø.[6]
Husarviken og Uggleviken var en gang store bukter i Østersjøen. Uggleviken er i dag et våtmarksområde med Stockholms fineste våtløvskog. På Erland Ströms historiske kart fra 1696 ser det ut til at store deler av Fisksjöäng fortsatt var en del av Husarviken, som igjen var en del av en havbukt i Lilla Värtan. For tiden er Fisksjöäng en eng, og i de senere år har Djurgårdsförvaltningen latt et femtentalls Highland cattle beite på området, slik at landskapet forblir åpent.
Klara sjö var, inntil den i stor grad ble utfylt på slutten av 1800-tallet, en bred bukt i Riddarfjärden. Der hvor man i dag finner Stadshusbron, var det på slutten av 1600-tallet en 500 meter lang flytebro, sannsynligvis en av datidens lengste broer i Europa.[7] Dagens bro er bare 85 meter lang.
Brunnsvikens med tiden forverrede vannsituasjon ble berget ved at man i 1863 sprengte en kanal (Ålkistan), og man skapte på den måten en åpen forbindelse med Østersjøen igjen. Samtidig ble innsjøens vannivå senket med ca 1,25 meter, noe som medførte at en del parkkanaler i Hagaparken og Tivoliparken gikk tapt. Vannivået i Hammarby sjö ble senket med nesten fem meter da fartøyskanalen gjennom Danvikstull og Hammarbyslussen ble bygget på 1920-tallet.
Men det har ikke bare forsvunnet innsjøer; minst to mindre innsjøer eller våtmarker har blitt skapt på 1900-tallet. Lappkärret ble til i 1960 ved et uhell, og Isbladskärret ble til i 1980, etter panlagt arbeid. Begge innsjøene ligger i Ekoparken, i den delen som ligger på Djurgården. I 2007 ble også Årstaskogens bäckravin restaurert. I bekkefaret har dammer blitt bygd for å hindre at bekkefaret ikke periodevis skal tørrlegges, og utløpet har blitt mudret og åpnet slik at forbindelsen med Årstaviken har forblitt åpen.
I Stockholm er det i dag 15 innsjøer, hvorav ti ligger innenfor kommunens grenser. Regner man med alle innsjøer, bukter og elver i Stockholms län, kommer man opp i over 1250.[8]
Selv om Stockholms skjærgård offisielt ikke regnes for å være en del av Stockholms innsjøer og elver, utgjør den en viktig del av Stockholms innbyggeres friluftsliv på og ved vannet. Det er et unikt vannlandskap i Østersjøen med over 30 000 øyer langs kysten av landskapene Uppland og Södermanland. Skjærgården strekker seg fra enden av Fjäderholmarna til Saltsjön og Stockholms inlopp.
Badeplasser
I Stockholm finnes det (pr 2008) 24 offisielle badeplasser. Av disse ligger 15 i Mälaren, åtte i mindre innsjøer og ett i Saltsjön[9] Større deler av vann i sentrum av byen er klassifisert som havneområde, havneområde, og der gjelder badeforbud, med unntak for kommunale friluftsbadeplasser. Klassikerne blant sandstrandbadeplasser er Flatenbadet ved Flaten, med sine 1200 meter lange sandstand. Badeplassen ble åpnet 1934, og bygningene er tegnet av arkitektPaul Hedqvist. En annen klassiker er Ängbybadet, som åpnet sommeren 1936.
Åtte nye steder med mulighet for tilrettelegging med tanke på frantidige badeplasser, erundersøkt med tanke på vannkvalitet. De nye åtte stedene er valgt ut i samarbeid med Stadsdelsförvaltningen, som har ansvar for driften av badeplassene. For å utrede om et sted er egnet som offentlig badeplass, skal badevannkvaliteten undersøkes over to år.
I løpet av somrene kan det noen ganger oppstå algevekst i vannet. Det er et vanlig fenomen i overernærte innsjøer som Trehörningen i Gröndal. Miljøvernsmyndighetene i Sverige advarer mot bading på steder med algevekst. Spesielt barn, samt hunder og andre kjæledyr, er ekstra følsomme for algevekst.
Vekster og dyr i og ved Stockholms vannområder
Totalt finnes det 21 hekkende sjøfuglarter i Stockholms vannområder. Mest artsrik er Magelungen og Flaten, hvor henholdsvis 19 og 13 arter ble registrert 1994. Utover alminnelige arter har man ved Flaten og i Kyrksjön to rødlistede arter, storlom og horndykker.
I betydelige områder i Stockholm foregår det forsøksfiske, til dels i forbindelse med utsetting av fisk og til dels med forsknings- og miljøovervåkingsformål. I innsjøer uten direkte forbindelse med Mälaren eller Saltsjön, var det omkring åtte arter. Totalt, med fiskeartene som lever i Saltsjön og Mälaren, dreier det seg om et trettitalls arter innen Stockholmsområdet. Hvert år gjennomføres det utsetting av ørret og laks i elver i Stockholm. I 2006 ble det satt ut over 160 000 ørreter og laks i Strömmen, i bekker og i skjærgården. Utsettingen er en forutsetning for det verdensunike ørretfisket «midt i byen». Bare i Strømmen fanges det årlig 2-3000 ørreter.[10] Fortsatt er det elvekreps igjen i Mälaren, i innsjøer på Skjærgårdsøyer samt i den nordlige og sørlige delen av Stockholms län.[11]
Länsstyrelsen fikk utført i 2007 og 2008 en undersøkelse av oterbestanden i länet, og 298 steder ble inkludert i undersøkelsen. Man fant sikre spor etter oter på 63 av stedene. Oteren er rødlistet, og undersøkelsen viser at bestanden øker langsomt, spesielt i den nordlige delen av länet, men også på Södertörn og i Södertälje. Størst mulighet for å observere oter innenfor länet har man i områdene rundt Norrtälje, men på vinterstid kan otrer også observeres i sentrale områder av Stockholm.[12]
I løpet av 1990-tallet har bunnfaunaen blitt undersøkt ved flere tilfeller. Resultatene fra innsjøene viser et varierende artsmangfold, med arter som er vanlige i næringsrike innsjøer. Flest arter fant man i Flaten. En for Stockholmsområdet å være ganske uvanlig ferskvannssnegle (Bithynia leachii) ble funnet i Judarn og Sicklasjön. Også Saltsjön ble undersøkt, og ved Waldemarsudde fant man tilsammen ti arter.
Større områder av Stockholms innsjøer ble undersøkt på 1990-tallet med tanke på strand- og vannvekster. Resultatene viser at artsmangfoldet varierer fra innsjø til innsjø, og at de strand- og vannvekster som ble funnet, for det meste utgjør de artene som er vanlige å finne i næringsrike innsjøer.[13]
Vern av Stockholms innsjøer og elver
De fleste av Stockholms innsjøer og elver er påvirket av omkringliggende bybebyggelse, industri og veitrafikk. De to største vannmiljøproblemene i området i dag består av overernæring og miljøgifter. Miljøgiftene eksisterer først og fremst i innsjøenes bunnsedimenter, samt i grunnvannet i bakken.[1]
Stockholms sentralt beliggende vassdrag Riddarfjärden hadde på 1920-tallet så dårlig vannkvalitet at Ridderfjärdssimningen («Ridderfjärdssvømmingen») måtte innstilles av hensyn til deltakernes helse. Først femti år senere kunne den årlige konkurransen starte opp igjen. I 1936 ble det populære Strömbadet revet av samme årsak. Så sent som på 1930-tallet begynte man byggingen av avløpsrenseanlegg i Stockholm. Fram til da hadde Stockholms innsjøer tatt imot forurenset vann fra husholdninger og industri. Dette har ført til at de fleste av byens innsjøer fortsatt inneholder mye næringsstoffer og miljøgifter.
Arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i Stockholms innsjøer og elver har pågått siden 1970-tallet. Utviklingen har hatt stor framgang, og vannet som har gått til innsjøene har blitt renere, blant annet takket være utbyggingen av byens renseanlegg. Mange forbedringer har også blitt utført direkte i innsjøene gjennom ulike restaureringstiltak. Fortsatt tilføres imidlertid Stockholms innsjøer og elver ulike typer forurensning, med blant annet overflatevann som inneholder skadelige stoffer fra veitrafikk, luftnedfall og gammel forurensning fra bakken. Det forekommer også utslipp av avløpsvann ved høy vannføring, noe som innebærer at mer eller mindre uttynnet avløpsvann fra et overbelastet ledningsnett havner i nærmeste innsjø eller elv.[14] Stockholms Vatten har derfor begynt å anlegge mindre anlegg med forsedimentering og filtrering av overflatevann langs for eksempel Essingeleden.
I Stockholm tar blant annet Stockholm Vatten regelmessig prøver på et stort antall kontrollpunkter i innsjøer, og Stockholm Vatten utfører også vannvernsforebyggende tiltak. Bornsjön i kommunene Botkyrka og Salem eies og ivaretas av Stockholm Vatten. Innsjøen er en drikkevannsreserve, og er også tiltenkt å brukes dersom Mälaren skulle bli forurenset. Stockholm Vatten har også del i Miljömiljarden, som ble satt av for å forbedre Stockholms miljø og forhindre nye miljøproblem i å oppstå i framtiden. Stockholm bys politiske ledelse satte i juni 2003 av en miiliard svenske kroner til formålet. Fordelingen av milliarden er for bakkesanering (ca 32 %), innsjøer og elver (ca 28 %) og andre miljøprosjekt (ca 40 %).[15]
For Stockholm by er det vedtatt et program for vannvernsarbeid, som gjelder fra 2006 til 2015. Vannprogrammet inneholder mål og intensjoner for hvordan man skal få renere vann i Stockholms innsjøer og elver, samt hvordan disse kan vernes og videreutvikles ut fra rekreasjonssynspunkt. Vannprogrammet ble godkjent av kommunens ledelse 12. juni 2006. Vannprogrammet omfatter alle byens innsjøer og elver, deler av Mälaren og Saltsjön, samt et større våtmarksområde. Også grunnvann inngår, men ikke drikkevann. Programmet angir hvordan byens vannområder skal oppnå «en god vannstatus» i henhold til EUs vanndirektiv. Senest i 2015 skal Stockholms vannområder oppnå statusen beskrevet i direktivet.
I 2007 gjorde länsledelsen en foreløpig vurdering av vannkvaliteten i alle større innsjøer, elver og kystområder innenfor Stockholms läns grenser. Undersøkelser viste at kun to av ti vannområder i länet hadde den status som var nødvendig for å innfri EUs rammedirektiv for vann.[16] Største kilde til forurensning er overernæring gjennom utslipp fra avløp.
Innsjøer, bukter og elver
Følgende er et utvalg av innsjøer, bukter og elver i og i nærheten av Stockholm:
Sjöar, vikar och vattendrag
Några sjöar, vikar och vattendrag i och omkring Stockholm (urval)
