Hydrokarbon

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem. Alle hydrokarbon er brennbare.^[1]

Karbon mangler 4 elektroner for å oppnå edelgasstruktur, og dermed har karbon 4 «ledige plasser» til å binde seg med andre stoffer. Hydrogen mangler ett elektron for å oppnå edelgasstruktur, og har derfor bare én ledig plass. Karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. Det finnes tre grunnleggende typer:

• Aromatiske, som har en karbonring – eks. benzen.
• Mettede hydrokarboner, som også kalles alkaner eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom karbonatomene.
• Umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel- eller trippelbindinger mellom karbonatomene og deles inn i alkener og alkyner.

Typer av hydrokarboner

Hydrokarboner er organiske forbindelser som er sammensatt av bare hydrogen og karbon.^[2] Klassifikasjonene for hydrokarboner definert av IUPAC nomenclature of organic chemistry:

1. Mettede hydrokarboner (alkaner) er de enkleste av hydrokarbonene og har bare enkeltbindinger og er mettet med hydrogen; de er basis for petroleum og er enten funnet som lineære eller forgrenete typer av ubegrenset antall. Den generelle formelen for mettede hydrokarboner er ${\displaystyle C_{n}H_{2n+2}}$ (ikke-sykliske strukturer).
2. Umettet hydrokarbon har en eller flere doble eller triple bindinger mellom karbonatomer. Hydrokarbonene med en dobbeltbinding kalles alken, med formelen C_nH_2n (ikke-syklisk struktur). De med trippelbindinger kalles alkyn, med formelen C_nH_2n-2.
3. Sykloalkan er hydrokarboner med en eller fler karbonringer som hydrogenatomene er bundet til. Den generelle formelen for en mettet hydrokarbon med en ring er ${\displaystyle C_{n}H_{2n}}$
4. Aromatisk hydrokarbon, også kjent som aren som har minst en aromatisk ring.

Hydrokarboner kan være gass (f. eks. metan og propan), væske (f. eks. heksan og benzen), voks eller low melting fast stoff (f. eks. parafin og naftalen) eller polymer (f. eks. polyetylen, polypropylen og polystyren).

Antall karbonatomer	Alkan	Alken	Alkyn	Sykloalkan
1	Metan	—	—	—
2	Etan	Eten	Etyn	—
3	Propan	Propen	Propyn	Syklopropan
4	Butan	Buten	Butyn	Syklobutan
5	Pentan	Penten	Pentyn	Syklopentan
6	Heksan	Heksen	Heksyn	Sykloheksan
7	Heptan	Hepten	Heptyn	Sykloheptan
8	Oktan	Okten	Oktyn	Syklooktan
9	Nonan	Nonen	Nonyn	Syklononan
10	Dekan	Deken	Dekyn	Syklodekan

Molekylbindinger

Alkaner

• 
  Metan C H ₄
• 
  Etan C ₂ H ₆
• 
  Pentan C ₅ H ₁₂ 

Alkaner er hydrokarboner som er alifatiske, det vil si at de ikke er ordnet i en ringstruktur (sykliske). Strukturen kan være med eller uten grener.^[3] De er mettede forbindelser, noe som betyr at de bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.^[4] De enkleste alkanene er metan, som har ett karbonatom og fire hydrogenatomer (C H ₄) og etan, som har to karbonatomer og seks hydrogenatomer (C ₂ H ₆)

Alle molekylene kan beskrives med den generelle formelen C _n H _2 n + 2.^[3] De fire første har egennavn, videre oppover brukes greske tall som forstavelse og -an som ending, for eksempel: penta, «fem», blir pentan, med en kjede som inneholder fem karbonatomer (C ₅ H ₁₂ )

Alkener

Molekylkjeder med dobbeltbindinger mellom karbonatomene kalles alkener. Dobbeltbindingen mellom karbonene gjør at alkenene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkanene.
Dobbeltbindingen er mer energirik enn enkeltbindingen, men også mer ustabil. Alkenene har sammen navn som Alkanene, men endelsen er -en ikke -an. Den generelle kjemiske formelen er C_nH_2n.

Alkyner

Molekylkjeder med trippelbindinger mellom karbonatomene kalles alkyner. Trippelbindingen mellom karbonene gjør at alkynene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkenene.

Navnsettingen er som for alkener, men med -yn ending. Trippelbindingen er enda mer energirik og ustabil enn dobbeltbindingen. Den generelle kjemiske formelen er C_nH_2n-2.

Eksempler på alkyner er etyn (C₂H₂):

Etyn
H-C≡C-H

Se også

• Organisk kjemi

Referanser

1. «Analysis of fuel gases. Methods for non-manufactured gases. Hydrocarbons and inert gases». BSI British Standards. Besøkt 11. november 2021. 
2. IUPAC. Compendium of Chemical Terminology, 2nd ed. (the "Gold Book"). Samlet av A. D. McNaught and A. Wilkinson. Blackwell Scientific Publications, Oxford (1997). Nettversjonen (2019-) opprettet av S. J. Chalk. ISBN 0-9678550-9-8. doi:10.1351/goldbook.h02889
3. ^ IUPAC. Compendium of Chemical Terminology, 2nd ed. (the "Gold Book"). Samlet av A. D. McNaught and A. Wilkinson. Blackwell Scientific Publications, Oxford (1997). Nettversjon (2019-) opprettet av S. J. Chalk. ISBN 0-9678550-9-8. Doi: 10.1351/goldbook.a00222
4. mettede forbindelser i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 26. oktober 2021

Eksterne lenker

• (en) Hydrocarbons – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.