Hugh MacDonald, C.Ss.R. (født 21. september 1841 i Borrodale på Skye i Skottland, død 14. august 1898 i Edinburgh) var en katolsk ordensgeistlig og biskop av Aberdeen fra 1890 til 1898.[3]
Hugh MacDonald på født på Isle of Skye og var den andre sønnen til Angus MacDonald og Mary MacDonald (née Watson). Hans yngre bror var Angus MacDonald, som ble erkebiskop av St. Andrews og Edinburgh. Hugh MacDonald ble utdannet ved St Cuthbert's College i Ushaw. Etter å ha fullført studiene underviste han der i et år som professor i humaniora.[3]
Han ble presteviet 21. september 1867 og var sekularprest i to-tre år i Greenock. Deretter sluttet han seg til redemptoristene. Han begynte sin nye kallsvei med stor energi, og utførte oppdrag over hele verden, men viste seg spesielt verdifull i høylandet ved sitt grundige bekjentskap med det gæliske språk. I flere år fungerte han som rektor for redemptoristenes klosteret i Kinnoull, og etter å ha hatt flere andre viktige verv, ble han utnevnt til ordensprovinsial.[3]
Han ble utnevnt til biskop av bispedømmet Aberdeen av pave Leo XIII den 14. august 1890. Han ble bispeviet den 23. oktober 1890. Hovedkonsekrator var erkebiskop William Smith, og de viktigste medkonsekratorene var biskop John McLachlan og biskop (senere erkebiskop) Angus MacDonald.[3]
Han satte i gang med i reparasjon av gamle, eller oppføring av nye kirker, utvidelse av skoler og fremme av den generelle velstand og orden i bispedømmet. Han interesserte seg veldig for juniorseminaret ved St Mary's College i Blairs, nær Aberdeen, og fikk utvidet institusjonen. Han opprettet katedralkapittelet i Aberdeen, foretok kanoniske visitaser med stor regelmessighet. Personlig var han elskverdig og upretensiøs, respektert av alle klasser, og holdt i den høyeste aktelse i presteskap og folk.[3]
Han døde i Greenhill Gardens i Edinburgh, som residensen til sin bror, erkebiskop MacDonald, den 29. mai 1898, 56 år gammel.[3]
Hans episkopalgenealogi er: