Homo floresiensis er det foreslåtte navnet til en mulig ny menneskeart. Fossiler ble første gang funnet i 2003 i en hule på øya Flores i Indonesia. Funnene er datert til å være fra 50 000 til 190 000 år gamle.[1] Det første funnet var av en om lag 30 år gammel kvinne.[2]Homo floresiensis har en liten kropp, liten hjerne, er om lag en meter høy, og har relativt lange armer. På grunn av størrelsen ble de populært kalt «hobbitene».
I det vitenskapelige miljøet diskuteres det om Homo floresiensis er en ny art, eller moderne mennesker med utviklingsforstyrrelser grunnet dverging. Noen trekker fram sykdomsavvik som forklaring, at de var moderne mennesker med microcephali – en deformitet som kan gi liten skalle og liten hjerne, og som kan forårsake dvergstørrelse.[2]
Oppdagelse og forviklinger i undersøkelsene
Levningene til Homo floresiensis ble funnet av en gruppe australske og indonesiske forskere ledet av australierne Peter Brown og Mike Morwood.[3]
Paleoantropologen Teuku Jacob tok beinrestene fra det antropologiske instituttet i Jakarta til sitt eget kontor, og dermed gjorde han dem utilgjengelige for de andre forskerne. Jacob satt på beinrestene i fire måneder, og da han endelig returnerte dem til oppdagerne, var flere bein brukket eller knust.[4]
Hulen på Flores der skjelettene ble oppdaget. Byline: Rosino, 2007.
Forskerne ble i 2005 nektet tilgang til utgravningsområdet hvor det første funnet ble gjort.[2]
Forskerne ble imidlertid ikke utestengt før de rakk å avdekke enda flere beinrester.
Ny art - søster til Homo habilis
Etter det første funnet i 2003 mente forskergruppen at det var en ny art. De kalte den Homo floresiensis og mente det handlet om en etterkommer etter Homo erectus, som kan ha kommet til øya for litt over 800.000 år siden.[2] I 1998, ved det arkeologiske funnstedet Mata Menge, fant australske forskere steinredskaper som de kunne være 800.000 år gamle.[5] Forskerne mente at Homo floresiensis stammet fra en ukjent og kortvokst hominid som var mer primitiv enn Homo erectus og hadde kroppsproporsjoner som lignet mer på Lucy, en 3,2 millioner år gammel Australopithecus afarensis som ble funnet i Etiopia i 1974. Hun ble heller ikke noe særlig høyere enn én meter.
Øya Flores i Indonesia er vist med rød farge
Det er foreslått at Homo floresiensis utviklet seg fra Homo erectus gjennom en prosess som kalles øydverging eller dverging. Dette er et fenomen som kan oppstå på øyer hvor arter ikke er truet av å bli spist av andre dyr i stor grad, men hvor de er under press i forhold til begrensede ressurser og små populasjoner. I slike tilfeller kan det oppstå en utvikling hvor små dyr blir større og store dyr krymper. Vi vet at dette har skjedd på Flores, hvor det har levd både kjemperotter og dvergelefanter.
Enkelte mente at en hominid med liten hjerne og liten kropp kom til Flores og krympet enda mer.[2]
Det er også foreslått at Flores-mennesket kan ha utviklet seg som en egen art fra den tidligere arten Homo rudolfensis. I så fall må hjernemassen ha blitt mindre totalt sett, men kroppen ha krympet enda mer, slik at hjernen likevel forholdsvis har blitt større.[6]
I 2014 hevdet Maciej Henneberg sammen med andre forskere at skjelettet som danner grunnlaget for hypotesen om en ny art, stammer fra et vanlig menneske med Downs syndrom.[7] Studien fikk motbør av andre forskere, som mente at hypotesen om Downs syndrom var dårlig underbygd.[8] Funn av rester av flere enkeltknokler med samme bygning fra samme sted viser at originalfunnet ikke kan være av et enkelt patologisk individ.[9]
I 2017 ble det vist at Flores-menneskene var en søsterart til Homo habilis. De har enten utviklet seg i Afrika og emigrert, eller så har felles forfedre av Homo habilis og Homo floresiensis utvandret, og Homo floresiensis har utviklet seg et annet sted. Det bygger på sammenlikninger av 133 datapunkter fordelt over kroppen. Ingen av dataene støttet at de utviklet seg fra Homo erectus. Homo habilis er kjent fra funn i Afrika som er om lag 1,75 millioner år gamle.[10][11]
Det er enda ikke offentliggjort om det er funnet DNA, som gjør det mulig å fastslå artstilknytningen på den måten. En har imidlertid sett på dagens befolkning på øya Flores, og uten hell lett etter genetiske spor etter en annen art der.[12]
Redskaper
Det er funnet små og fint lagde steinredskaper sammen med skjelettene. Det er også funnet Stegodon-bein (dvergelefant) med skjæremerker. Noen av disse er forkullet, og antyder at Homo floresiensis hadde innsikt i kokkekunsten.[2]
Enkelte mener det er usannsynlig å knytte kulturelle aktiviteter til hobittene bare ut fra noen steiner og bein, og advarer om at redskapene og ildstedene kan stamme fra moderne mennesker.
Alder
I 2005 offentliggjorde tidsskriftet Nature en artikkel som beskrev ni individer og tilhørende redskaper som var fra 12 000 til 94 000 år gamle. Alderen på beinrestene tilsa at «hobbitene» bodde på øya i mange tusen år. De levde lenge etter at neandertalerne forsvant og etter at det moderne mennesket kom til Australia. Dateringene var basert på dateringer av steinredskaper og fauna.
Nye dateringer i 2016 viser til at skjelettrestene var i lag som var fra ca. 60 000 år til ca. 100 000 år gamle, mens steinredskapene var i lag som var om lag 50 000 til 190 000 år gamle. De er datert med grunnlag i stratigrafiske vurderinger.[13]
Referanser
^Thomas Sutikna, et al, 2016 og Griffith University, 30 March 2016.
^Debbie Argue, Colin P. Groves, Michael S.Y. Lee, William L. Jungers. The affinities of Homo floresiensis based on phylogenetic analyses of cranial, dental, and postcranial characters. Journal of Human Evolution, april 2017 DOI: 10.1016/j.jhevol.2017.02.006
^Australian National University. "Origins of Indonesian Hobbits finally revealed." ScienceDaily, 21. april 2017. <www.sciencedaily.com/releases/2017/04/170421084917.htm>.
^1.Serena Tucci, Samuel H. Vohr, Rajiv C. Mccoy, Benjamin Vernot, Matthew R. Robinson, Chiara Barbieri, Brad J. Nelson, Wenqing Fu, Gludhug A. Purnomo, Herawati Sudoyo, Evan E. Eichler, Guido Barbujani, Peter M. Visscher, Joshua M. Akey, Richard E. Green. Evolutionary history and adaptation of a human pygmy population of Flores Island, Indonesia. Science, 2018 DOI: 10.1126/science.aar8486 .
^Thomas Sutikna et al, Nature, 2016 og Griffith University, 30 March 2016.
Bibliografi
P. Brown, T. Sutikna, M. J. Morwood, R. P. Soejono, Jatmiko, E. Wayhu Saptomo og Rokus Awe Due; A new small-bodied hominin from the Late Pleistocene of Flores, Indonesia; Nature 431, 1055-1061 (28. oktober 2004) – http://www.nature.com/nature/journal/v431/n7012/abs/nature02999.html.
M. J. Morwood, P. Brown, Jatmiko, T. Sutikna, E. Wahyu Saptomo, K. E. Westaway, Rokus Awe Due, R. G. Roberts, T. Maeda, S. Wasisto og T. Djubiantono; Further evidence for small-bodied hominins from the Late Pleistocene of Flores, Indonesia; Nature 437, 1012-1017 (13. oktober 2005) – http://www.nature.com/nature/journal/v437/n7061/full/nature04022.html.
Thomas Sutikna, Matthew W. Tocheri, Michael J. Morwood, E. Wahyu Saptomo, Jatmiko, Rokus Due Awe, Sri Wasisto, Kira E. Westaway, Maxime Aubert, Bo Li, Jian-xin Zhao, Michael Storey, Brent V. Alloway, Mike W. Morley, Hanneke J. M. Meijer, Gerrit D. van den Bergh, Rainer Grün, Anthony Dosseto, Adam Brumm, William L. Jungers, Richard G. Roberts. Revised stratigraphy and chronology for Homo floresiensis at Liang Bua in Indonesia. Nature, 2016 - http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature17179.html.
Debbie Argue, Colin P. Groves, Michael S.Y. Lee, William L. Jungers. The affinities of Homo floresiensis based on phylogenetic analyses of cranial, dental, and postcranial characters. Journal of Human Evolution, April 2017 DOI: 10.1016/j.jhevol.2017.02.006
