Holidays in Eden er det sjette studioalbumet til det britiske rockebandet Marillion. Albumet ble utgitt i juni 1991.
Albumet nådde 7.-plass på den britiske albumlista.[1] Det ble utgitt tre singler fra albumet. «Cover My Eyes (Pain and Heaven)» kom ut i mai 1991 og nådde 34.-plass på den britiske singellista. «No One Can» kom ut i juni og nådde 33.-plass. «Dry Land» kom ut i september og nådde 34.-plass.[1]
Arbeidet med det forrige albumet, Seasons End, hadde gått overraskende glatt for Marillion. I stor grad skyldtes nok det at sanger Steve Hogarth hadde hatt med seg flere ideer da han ble medlem i gruppa, og at gruppa på det tidspunktet allerede hadde jobbet med musikalske ideer i ganske lang tid. Dessuten var både den nye sangeren og resten av gruppa særlig skjerpet og ville gjøre et godt inntrykk på hverandre. Da det var tid for å lage neste album, måtte de starte helt fra grunnen av, og det ble en vanskeligere prosess. Det viste seg at Steve Hogarth og resten av gruppa hadde to forskjellige metoder for å komponere musikk.
H is someone who comes up with an idea for a song and will work on it night and day until he beats it into submission. It is only then that he will step back and look at his handiwork to ask the question, is it any good?
The rest of the band are more into navel gazing until we come up with what we think is a gem of an idea, discarding everything else. We'll work on it to polish it up and then stick it in a box for a while, afraid to play with it in case we ruin it and keen to see if we still like it when we get it out again later.
Marillion hadde planlagt å bruke Chris Kimsey som produsent for det nye albumet. Han hadde vært produsent for albumene Misplaced Childhood (1985) og Clutching at Straws (1987), med godt resultat. Men Kimsey var opptatt med produsentjobb for The Rolling Stones og hadde ikke tid, og dermed måtte Marillion finne en annen produsent. De valgte Christopher Neil, som tidligere blant annet hadde produsert Mike + The Mechanics. Han lovet å ikke gjøre Marillion til Mike + The Mechanics, men likevel ble Holidays in Eden Marillions mest pop-pregede album.
Holidays in Eden ble utgitt i remastret utgave i februar 1998, med demoversjoner, B-spor og alternative versjoner. Albumet finnes også i en remastret utgave uten bonus-CD-en.
Sporliste
Opprinnelig album
«Splintering Heart» (6.53)
«Cover My Eyes (Pain and Heaven)» (3.53)
«The Party» (5.36)
«No One Can» (4.41)
«Holidays in Eden» (5.37)
«Dry Land» (4.43)
«Waiting to Happen» (5.01)
«This Town» (3.18)
«The Rakes Progress» (1.54)
«100 Nights» (6.41)
«Dry Land» ble opprinnelig spilt inn av Steve Hogarths tidligere band How We Live, og var tittelspor på deres eneste album, utgitt i 1987. En tidlig versjon av «Cover My Eyes (Pain and Heaven)» ble også spilt inn av How We Live, under navnet «Simon's Car». Tittelen «The Rakes Progress» er en enkel fleip, som spiller på «A Rake's Progress», en serie på 8 malerier av Steve Hogarths navnebror William Hogarth.
Bonus-CD
«Sympathy» (3.29)
«How Can it Hurt» (4.11)
«A Collection» (2.59)
«Cover My Eyes (Pain and Heaven)» (akustisk versjon) (2.34)
«Sympathy» (akustisk versjon) (2.31)
«I Will Walk on Water» (alternativ mix) (5.14)
«Splintering Heart» (konsertopptak fra Moles Club) (6.41)
«You Don't Need Anyone» (Moles Club demo) (4.03)
«No One Can» (Moles Club demo) (4.51)
«The Party» (Moles Club demo) (5.45)
«This Town» (Moles Club demo) (4.15)
«Waiting to Happen» (Moles Club demo) (5.31)
«Eric» (2.31)
«The Epic (Fairground)» (Mushroom Farm demo) (8.31)
«How Can it Hurt» og «A Collection» var singel-B-spor på henholdsvis «Cover My Eyes (Pain and Heaven)» og «No One Can». Begge sangene var med på den opprinnelige amerikanske utgivelsen av albumet (se under). «Sympathy» ble opprinnelig laget og spilt inn av progrock-gruppa Rare Bird rundt 1970. Sangen var den første cover-låta Marillion spilte inn. Den og den opprinnelige versjonen av «I Will Walk on Water» var opprinnelig med som bonusspor på samleplata A Singles Collection, som ble utgitt i juni 1992. Live-versjonen av «Splintering Heart» er det eneste konsertopptaket blant bonusmaterialet på remasterutgavene av Marillions 8 første album. «You Don't Need Anyone» ble opprinnelig spilt inn av Steve Hogarths tidligere band How We Live, og var B-spor på deres eneste album Dry Land i 1987.
«Eric» stammer opprinnelig fra en video, From Stoke Row to Ipanema. Steve Hogarth demonstrerer såkalte «MIDI gloves» (hansker med små elektriske brytere i fingertuppene), som fungerer som et elektronisk musikkinstrument. «The Epic (Fairground)» er et utdrag av et opptak fra låtskriveprosessen til albumet Seasons End i mars 1989. Opptaket er et av Marillions mange (i dette tilfellet mislykkede) forsøk på å sette sammen tekst og musikk til en ferdig komposisjon. Opptaket inneholder brokker av tekst og musikk fra det som senere ble «100 Nights», men også helt tilbake til Clutching at Straws-albumet (1987) og fram til Brave-albumet (1994).
All musikk på det opprinnelige albumet og bonus-CD-en er skrevet av Steve Hogarth, Steve Rothery, Peter Trewavas, Mark Kelly og Ian Mosley. Alle tekstene er skrevet av Steve Hogarth. Unntatt: «Holidays in Eden»: Tekst Steve Hogarth og John Helmer. «Dry Land»: Tekst Steve Hogarth, musikk Steve Hogarth og Colin Woore. «A Collection»: Tekst John Helmer. «You Don't Need Anyone»: Tekst og musikk Steve Hogarth. «Sympathy»: Tekst og musikk Mark Ashton, Graham Stansfield, David Kaffinetti og Stephen Gould.
