PROFILBARU.COM

Hjertetre
	Nomenklatur
	Cercidiphyllum japonicum; Siebold & Zucc.
	Populærnavn
	hjertetre; (katsuratre)
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	sildreordenen
Familie	hjertetrefamilien
Slekt	hjertetreslekta
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Fremmedartslista:
	LO — Lav risiko 2023
	Økologi
Habitat:	skog
Utbredelse:	Kina, Japan

Hjertetre eller katsuratre (Cercidiphyllum japonicum) er et løvfellende tre som hører hjemme i Øst-Asia. Det er den ene av de to artene i den lille hjertetrefamilien.

I hjemlandet blir dette treslaget opptil 30 m høyt, eller kanskje 45 m. Trær som er plantet i Norge, blir bare 10–12 m høye. Kronen er egg- til kjegleformet, og det er ofte flere stammer. Barken er matt grå eller lysebrun med grunne, uregelmessige furer. Hos eldre trær spekker barken opp vertikalt i tynne flak.

Knoppene sitter motsatt og er glinsende mørkebrune. Bladene er hjerteformede, 8 cm lange og 7 cm brede med grunne, avrundede tenner. Bladet har 5–7 nerver i vifteform. Bladstilken er rød og 2–4 cm lang. Ved løvsprett er bladene rosa, om sommeren grønne med blåskjær, og høstfargen er gyllen, oransje eller rød. Høstløvet har en duft som er beskrevet som kanel, brent sukker eller modne epler. Slektsnavnet Cercidiphyllum viser til at bladene minner om judastre, kerkis på gresk.

Trærne blomstrer på bar kvist om våren. De er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Hanntrærne har små dusker med røde, 4–5 mm lange pollenbærere ved basis av hvert par med knopper. Hos hunntrærne sitter 5–6 mm lange, mørkerøde grifler ved basis av knoppene. Frukten er en brun til svart, 10–18 mm lang og 2–3 mm bred belgkapsel. Frøene er flate og brune med ensidig vinge.

Arten vokser vilt i Kina og Japan. Her finnes den i skog, skogkanter og langs bekker. Den er i tilbakegang på grunn av tap av voksesteder, men i IUCNs rødliste har den likevel status som livskraftig på grunn av vid utbredelse og betydelig genetisk mangfold.^[2]

Hjertetre er vanlig plantet i hager og parker i tempererte strøk. I Norge kan det brukes til herdighetssone 5 i innlandet og herdighetssone 6 i kyststrøk. Flere kultivarer og former blir dyrket, for eksempel 'Aureum' med gule blad, 'Rotfuchs' som har purpur blad om våren, og f. pendulum som har hengende greiner.

Galleri

Bark
Hannblomster
Hunnblomster
Blad og frukt
Høstfarge
C. japonica f. pendulum

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
^ ^a ^b M. Barstow (2020). «Cercidiphyllum japonicum». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T32332A67739810. doi:10.2305/IUCN.UK.2020-1.RLTS.T32332A67739810.en.
^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hjertetre Cercidiphyllum japonicum som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.

Litteratur

A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 261. ISBN 82-10-01282-7.
E. Hansen (1997). Prydbusker og trær for norske hager (2 utg.). Oslo: Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 105. ISBN 82-529-1693-7.
«Cercidiphyllum japonicum». Flora of China. Besøkt 7. mai 2019.
«Cercidiphyllum japonicum 'Rotfuchs'». Missouri Botanical Garden. Besøkt 8. mai 2019.
«Cercidiphyllum japonicum». University of Connecticut. Besøkt 8. mai 2019.
Det Norske hageselskap (2006). Hageselskapets sortsliste (10 utg.). s. 40–41. ISBN 82-994640-4-8.