Herodes Agrippa II (født 27/28 e.Kr., død en gang før 93 e.Kr.) var sønn av Herodes Agrippa I og hans hustru Kypros. Som sin far var han opprinnelig navngitt Marcus Julius Agrippa. Han var den syvende og siste kongen i Judea fra slekten til Herodes den store. Han var bror av Berenice og Drusilla (den andre hustruen til den romerske fullmektige Antonius Felix).[2][3]
Liv og virke
Agrippa var utdannet ved hoffet til keiser Claudius, og på tiden av hans fars død var han kun 17 år gammel. Claudius beholdt ham derfor i Roma, og sendte Cuspius Fadus som fullmektig for det jødiske kongedømmet, som således igjen ble en romersk provins. Mens Agrippa var i Roma ga han sin stemme for å fremme jødenes sak for keiseren, og imot samaritaner og mot fullmektigen av provinsen Iudaea, Ventidius Cumanus, som historikere senere har antatt var grunnen til uroen i provinsen.[2] Da Herodes av Chalkis døde i år 48 ble hans lille fyrstedømme gitt til Agrippa og med retten til å være overordnet Tempelet i Jerusalem og til å utpeke ypperstepresten. I år 53 tok Claudius fra ham kongedømmet og gjorde ham isteden til guvernør over et utvidet område. Agrippa feiret med å gifte bort sine to søstre Mariamne og Drusilla.
I år 55 ga Nero ham byene Tiberias og Taricheæ i Galilea, og Julias i Peraea, sammen med fjorten landsbyer i nærheten av den. Agrippa benyttet store summer i å forskjønne Jerusalem og andre byer, særlig Berytus. Hans forkjærlighet for den sistnevnte byen gjorde ham upopulær blant hans egne undersåtter, og den lunefulle måten som ha utnevnte og avsatte yppersteprester gjorde ham også mislikt av jødene. Agrippa klarte ikke å forhindre at hans undersåtter gjorde opprør og ba dem om å tolerere oppførselen til den romerske fullmektige Gessius Florus. I år 66 forviste jødene ham og Berenice fra byen.[2] I løpet av den første jødisk-romerske krigen i 66-73 sendte Agrippa rundt 2000 menn, bueskyttere og kavaleri, for å støtte Vespasians hær og viste således at selv om han var en jøde i religion sto han helt og holdent på romernes side. Han fulgte også Titus, Vespasians eldste sønn, på enkelte krigstokt[2] og ble såret under beleiringen av Gamala på Golanhøyden. Etter at Jerusalem var blitt erobret reiste han med sin søster Berenice til Roma hvor han ble vist ære som romersk pretor og belønnet med ytterligere landområder.
Apostelen Paulus' rettssak, maleri ved Nikolai Bodarevsky, 1875. Agrippa og hans søster Berenice sitter begge på tronen.
I henhold til Fotios, en senere bysantinsk historiker, døde Agrippa barnløs i en alder av 70 år i det tredje året av regimet til keiser Trajan, det vil si i år 100,[4] men utsagn fra den samtidige jødiske historikeren Josefus, foruten samtidige innskrifter i hans kongedømme, har sådd tvil til Fotios' påstand. Moderne forskere hevder at han må ha dødd en gang før årene 93/94.[2] Han var den siste fyrsten fra huset til herodesene.
Agrippa hadde for vennskapelig forhold til historikeren Justus fra Tiberias, som var hans skriver en tid. Han var også venn med Josefus, som bevarte to av de brevene han mottok fra ham, og mottok informasjon som han trengte til sitt latinske verk om jødenes historie, Antiquitates Judaicae.[6][7][8]
Referanser
^ oppført som Herod Agryppa, mak.bn.org.pl[Hentet fra Wikidata]
^abcde Rajak, Tessa (1996): «Iulius Agrippa (2) II, Marcus», i Hornblower, Simon: The Oxford Classical Dictionary, Oxford: Oxford University Press
^Mason, Charles Peter (1867): «Agrippa, Herodes II», i Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 1, Boston: Little, Brown and Company, ss. 78
