Hermann Dietrich var i 1919 en av grunnleggerne av det liberale Det tyske demokratiske parti og ble dette året valgt inn i den tyske, grunnlovsstiftende nasjonalforsamlingen i Weimar. Han var medlem av Riksdagen helt til alle ikke-nazistiske partier ble oppløst i 1933.
Høydepunktet i hans politiske karrière kom da han i 1928 ble minister i den siste storkoalisjon i mellomkrigstiden.[6] Han gikk av ved regjeringen Brünings fall i 1932. Dietrich var Tysklands visekansler fra 1930 til 1932.
I den nasjonalsosialistiske perioden var Dietrich ikke politiske aktiv, men bodde på sin bondegård i Schwarzwald og drev praksis som advokat.
I 1945 ble Dietrich en av grunnleggerne av det liberale tyske partiet FDP.
