Han ble mest kjent for sine radikale politiske standpunkter og for sin kritikk av sin egen kirke. Han ble ansett som en ledende eksponent for den sosiale radikalisme som bredte om seg i en del katolske kretser i 1960-årene og fremover etter det annet Vatikankonsil. Han kombinerte sin forståelse av Thomas Aquinas og av Wittgenstein med et sosialistisk politisk standpunkt influert av marxismen.
