Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Heinrich Wintzer (til høyre) med sin far Carl og hans bror Karl Ulrich, 1933
Wintzer ble født som sønn av generalmajorCarl Wintzer (1860–1943) og hans kone Marie von Stillfried-Rattonitz (1870–1901). Han giftet seg i 1927 med Gisela von Velsen, en datter av den prøyssiske regjeringspresidenten Friedrich von Velsen (1871–1953).
Han trådte inn som fenrik i det 1. Kurhessiske Feltartilleri-Regiment nr. 11 i 1910 og tjenestegjorde i forskjellige regimenter frem til begynnelsen av første verdenskrig.
Første verdenskrig
Opprinnelig ble Wintzer satt inn som løytnant på vestfronten i Frankrike og deltok fra krigens begynnelse i mange slag, som fra 22. til 23. august 1914 i slaget ved Neufchâteau, fra 24. til 29. august 1914 i slaget ved Maas, fra 30. august til 5. september 1914 i forfølgelsen fra Maas til Marne, og til slutt fra 6. til 11. september 1914 i Marne-slaget. Fram til juli 1916 fulgte en rekke stillingskriger, blant annet fra 21. februar til 20. mars 1915 i vinterslaget i Champagne. Den 15. mars 1915 ble han forfremmet til premierløytnant.
I juli 1916 ble Wintzer overført som adjutant for stabssjefen til Kaukasushæren og deltok med dem i stillingskrigene på Kaukasusfronten fra 28. august 1916 til 9. januar 1918, blant annet i trefningene ved Tisebchu 31. oktober 1916 og beskytningen av Kerasund 28. januar 1917. Den 9. februar 1918 ble han adjutant ved førerskolen for generaler og generalstabsoffiserer i Konstantinopel.
Wintzer tilhørte den lille kretsen av offiserer som etter første verdenskrigs slutt ble tatt opp i Reichswehrs 100 000-mannshær.
I 1919 var han opprinnelig forbindelsesoffiser til Weimar nasjonalforsamling og tjenestegjorde deretter fra 1. oktober 1921 i Reichswehrministerium som medlem av troppkontoret i hæravdelingen. Troppkontoret var et dekkbegrep for generalstaben som ble forbudt under Versailles-traktaten.
Den 1. juli 1924 ble han sjef for den 8. batteri i det 6. (Prøyssiske) Artilleri-Regiment i Hannover. Fra 1927 til 1930 tjenestegjorde han i staben til gruppekommando 1 (Berlin). Fra 1930 til 1933 hadde han ulike stillinger i Reichswehrministerium. Han ble forfremmet til major 1. november 1930 og til oberstløytnant 1. mai 1933. Fra 1. juli 1933 var han avdelingskommandør III i Artilleri-Regiment 6 og ble forfremmet til oberst 1. april 1935. Den 1. oktober 1935 ble Wintzer bykommandant for Stor-Hamburg, og 1. oktober 1936 ble han kommandør for Artilleri-Regiment 30. Den 1. januar 1938 ble han overført til Wehrwirtschafts-Inspektion I, og ble forfremmet til generalmajor 1. oktober 1938.
Andre verdenskrig
I april 1940 ble Wintzer sjef for Wehrwirtschaftsstaben i Norge, fra 1. oktober 1940 med karakter som generalløytnant, fulgt av formell forfremmelse 1. oktober 1941. Den 1. desember 1942 ble han inspektør for Wehrwirtschafts- og Rüstungs-Inspektion I. Etter noen måneder i Führerreserven ved Oberkommando des Heeres, tjenestegjorde han i september og oktober 1944 som Rhein-kommandant II (Düsseldorf) og fra november 1944 til krigens slutt som inspektør for Wehrersatz-Inspektion Münster.
Krigsfange
I april 1945 ble Wintzer tatt til fange av amerikanske tropper ved Gifhorn og forble i krigsfangenskap frem til sin død, først i Allendorf ved Marburg, senere i Neu-Ulm og fra 1. september 1946 i Garmisch-Partenkirchen, hvor han døde av en hjertesykdom 10. januar 1947.
Utmerkelser
Jernkorset (1914) II. Klasse[3] revolusjonær 9. september 1914
Jernkorset (1914) Første klasse[3] den 9. juli 1916
Tyrkia Iron Crescent[3] finsk seier 6. desember 1916
