I 1915 ble han oberst og stabssjef ved 11. armé under August von Mackensen, og samme år ble han generalmajor og stabssjef ved armégruppeMackensen, samt i 1916 stabssjef ved armégruppe Erkehertug Karl og fra november samme år ved Erkehertug Josef. Fra desember 1917 til november 1918 var Seeckt generalstabssjef i den osmanske arméen under Enver Pasja. Han var de facto osmanenes generalstabssjef frem til våpenhvilen i Moudros.
Mellomkrigstiden
Etter første verdenskrig ble han i januar 1919 først generalstabssjef ved «Oberkommando Nord», men allerede samme år overtok han som sjef for Tysklands generalstab, organisert som Riksvernsministeriets Truppenamt («Troppekontor»). I juni 1920 ble han utnevnt til generalløytnant og den høyeste militære befalingsmann.
Samme år ble han general i infanteriet og i januar 1926 generaloberst.
I årene 1930-1932 representerte Seeckt det høyreorienterte partiet DVP i den tyske riksdagen. Han forsøkte uten hell å la seg nominere for det katolske Zentrum. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 kom Seeckt på kollisjonskurs med Adolf Hitler da han gikk inn for at Reichswehr skulle stå utenfor politikken.[trenger referanse] Hitler ønsket at de militære styrker skulle sverge en egen og personlig troskapsed til ham.
I årene 1933-1935 var han flere ganger i Kina som Chiang Kai-sheks militære rådgiver i kampen mot kommunistene. Hans virksomhet var med på å legge grunnlaget for det kinesisk-tyske samarbeidet som bestod i flere år fremover, til man til slutt - og etter von Seeckts død - valgte Japans side i det østlige krigsteater.