Bischoffwerder kom fra en saksisk adelsfamilie. Faren var kaptein Hans Rudolf von Bischoffwerder. Gjennom hans kone Henriette Wilhelmine av Bünau, kom gården i ridderskapet Ostramondra i Bischoffwerders besittelse.
I 1756 studerte Hans Rudolf jus ved Universitetet i Halle. I 1760 ble han ansatt i Preussens kongeligeLeibkarabinierregiment, hvor han i 1761 ble forfremmet til fenrik.
I 1778 var han igjen i den prøyssiske militære tjeneste. Der møtte han prinsen av Preussen, senere Fredrik Vilhelm II av Preussen, hvor han skaffet seg den største tillit.
Slottet Marquardt
Etter prinsens bestigelse av tronen ble han i 1786oberstløytnant og Flügeladjutant. I 1789 ble han forfremmet til kongens Generaladjutant og sendt som prøyssisk utsending til kongressen i Sistova.
Da han kom tilbake i 1791 ble han forfremmet til generalmajor. Han overtalte kongen til å inngå en forsoning med Østerrike for å bygge opp en forståelse av deres holdning til Frankrike, noe som førte til krigen i 1792. Det ugunstige forløpet som denne fikk, førte til et kjøligere forhold mellom han og kongen. Som prøyssisk utenriksminister ved den polske delen av Preussen, skjenket han likevel svære slotts-komplekser til kongen.
Etter Fredrik Vilhelm IIs død i 1797 overrakte han den kongelige Insignia til den nye regenten. Han ble likevel avskjediget og døde den 30. eller 31. oktober 1803 på sin landeiendom Marquardt nær Potsdam. Med hans sønn, som ble generalmajor, forsvant slekten Bischoffwerder i Preussen.
Johannes Schultze: Hans Rudolf von Bischoffwerder. In: Historische Kommission für die Provinz Sachsen und für Anhalt (Hrsg.): Mitteldeutsche Lebensbilder. 3. Band Lebensbilder des 18. und 19. Jahrhunderts. Selbstverlag, Magdeburg 1928, S. 134–155.
Theodor Fontane – Havelland / Marquardt von 1795 bis 1803 (dort: Bischofswerder)
