Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.
Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter:
Hamstere (Cricetinae) er en gruppe små gnagere som inngår i hamsterfamilien (Cricetidae). Underfamilien inneholder cirka 19 arter, klassifisert i sju slekter.[1]
De fleste har fleksible kinnposer som når fra kjevene og bak til skuldrene. Disse posene brukes for å frakte mat tilbake til hulene sine.
Hamstere er skumring- og nattaktive dyr som regnes som altetere. Hovedføden består av frø, frukt og plantemateriale, men de spiser også insekter når sjansen byr seg.
Hamstere er nærsynte og fargeblinde,[2] og bruker primært luktesansen for å navigere.
En frisk hamster er oppmerksom og livlig. Den har blanke øyne uten utflod og en fuktig, men ikke rennende nese. Pelsen er silkeglatt og tykk og skal være ren rundt endetarmsåpningen. Kroppen skal være jevnt rørformet. De fleste hamstere sover hele dagen fordi de er nattdyr.
Renslighet
Hamstere vasker seg i sand, men de slikker, rengjør seg og steller pelsen sin godt også. Først slikker den forpotene som den bruker som kam. Så vasker den ansiktet og gnir seg i øynene, bartene og ørene.
Aktivitet
Hamsteren sover nesten hele dagen. Når den først er våken, kan den bli svært aktiv. Den kan springe lange strekninger i mosjonshjulet sitt, grave, gnage, hoppe og sprette og gjemme seg bort.
Dvale
I naturen kan hamsteren gå inn i en lett dvale når temperaturen synker under 14 til 20 ℃.[3] Dette blir ikke regnet som en ekte dvale, siden hamsteren våkner omtrent hver femte dag for å spise og gjøre fra seg. Hvis temperaturen faller samtidig som lysmengden blir kortere pr. dag, kan den gå i dvale. En hamster som har gått i dvale vil våkne av seg selv om den får være i fred i et oppvarmet rom.
Føtter og klør
Når hamstere spiser, sitter de på bakbena og holder maten med forbena. De bruker også forbena når de skal tømme eller fylle kinnposene.
Øyne og syn
Hamsteren er nattaktiv, og har derfor svært redusert syn i forhold til dagaktive arter. Særlig dybdesynet er lite utviklet hos hamsteren. De ser bare 15 cm framfor seg, og kun i svart/hvitt. De bruker primært luktesansen for å orientere seg, men har også sidesyn, som de bruker for å se fiender lengre bak.
Enslige dyr
Det er svært stressende for hamstere å være flere sammen på en liten plass. Roborovski-dverghamstere trives imidlertid best i par/grupper, da de er flokkhamstere. Hamstere kommer bare sammen for å pare seg, og unger vil normalt forlate moren når de er 4 til 6 uker gamle. Mor og unger har en felles lukt som de bruker til å gjenkjenne hverandre. Ved for lang adskillelse vil denne lukten forsvinne, og de vil ikke lenger gjenkjenne hverandre.
Mat
Hamsteren er kjent for å hamstre mat. Når den spiser, skuffer den først maten inn i en av kinnposene sine, så legger den maten inn i redet sitt, eller på en annen plass den har valgt ut. Som oftest legger den maten i huset sitt eller et sted den er ofte.
Forstå hamsteren
Dersom hamsteren legger ørene ned på hodet og hever potene, signaliserer den frykt eller forsvar. Hvis hamsteren frykter større individer, vil den skyte halen i været for å signalisere underkastelse. Dersom hamsteren blir skremt, kan den legge seg ned og spille død.
Dersom hamsteren føler seg usikker, vil den legge seg flat, og smyge seg langs bakken.
Når hamsteren er avslappet og rolig, henger potene foran magen og den står på to ben mens ørene står opp. En annet tegn på at hamsteren trives er at den vasker seg grundig.
Hamstere liker spesielt solsikkefrø
Sykdommer
Wet tail
Dette er en smittsom mave-/tarmlidelse. Hamsteren får den som oftest grunnet stress, plutselig miljø eller fôrskifte. Når hamsteren har det, viser den manglende matlyst, etterfulgt av en vannholdig diaré. Da blir området rundt halen fuktig, derav navnet på sykdommen.
Kreft
Kreft er en vanlig alderdomssykdom hos hamstere. 80% av alle dverghamstere får kreft. Da kommer det i begynnelsen liten kul, ofte på magen. Senere utvikler den seg, og blir større og større, og til slutt blir det blodskorpe på den. Hamsteren merker det ikke i starten, men når den utvikler seg, blir flere oppgaver vanskelige, og til slutt får den smerter.
Gullhamster
Gullhamsteren er i vill tilstand alteter.
Den lever av frø og grønne planter, men spiser også små insekter og larver hvis den får sjansen. Når hamsteren er i fangenskap er den avhengig av å få animalske proteiner gjennom maten. Hamstere bør derfor få litt kjøtt i kostholdet. Hamsteren spiser i tillegg frisk frukt eller grønnsaker som eple, pære, agurk, salat, gulrot, løvetann, kløver og lignende. En hamster som får dårlig kost, blir mer utsatt for sykdom.
Historie
I 1839 fikk gullhamsteren et latinsk navn av den britiske zoologen George Waterhouse. Den ble oppdaget i nærheten av den syriske byen Aleppo. Han kalte funnet sitt Cricetus auratus, som betyr gyllen hamster. I begynnelsen av forrige århundre trodde mange at gullhamsteren var utryddet. Men i 1930 fant en professor fra en zoologisk avdeling ved universitetet i Jerusalem en gullhamsterhunn og hennes unger i den syriske ørkenen. De ble fanget og satt til avl. Disse ble forfedre til alle gullhamstere som nå finnes i verden.
Arter i fangenskap
Selv om 18 ulike hamsterarter finnes i naturen[4][1], er kun 5 av disse er lov å holde som kjæledyr i Norge.[5] Av disse er syrisk gullhamster den desidert vanligste arten[6].
