Halse og Harkmark

Halse og Harkmark; Tidligere norsk kommune
Land	Norge
Fylke	Vest-Agder
Grunnlagt	1864
Avviklet	1. jan. 1964
Hovedstad	Q129494141
Areal	105 km²
	; Halse og Harkmark kommune; 58°02′42″N 7°36′12″Ø

Halse og Harkmark (før 1865 kalt Mandals landdistrikt) var en kommune i Vest-Agder. Den besto av Halse og Harkmark sogn, som var landdistriktene øst og vest for Mandal ladested og senere by. I dag er Halse og Harkmark en del av Lindesnes kommune.

Halse sogn

Halse sogn utgjorde det største området og omfattet både områdene vest for Mandalselva med Hilløy, Skogsfjord og Sånum, samt øst for elven med Ime, Skjernøy og Tregde.

Harkmark sogn

Harkmark sogn utgjorde den østligste delen av kommunen, områdene rundt Harkmarkfjorden og til grensen til Søgne.

Historikk

Halse og Harkmark var en selvstendig kommune (herred) fra 1837 til den i 1964 ble slått sammen med Mandal by og Holum kommune til nye Mandal kommune.

Halse og Harkmark var Norges sørligste kommune, og Skjernøy er den sørligste øya med bosetting i landet. Den andre store øya i kommunen var Hille, og Ryvingen fyr var et viktig landemerke i kommunen. Mens Harkmark sogn var sentrert rundt Harkmark kirke, hadde Halse sogn kirke sammen med Mandal by. Mandal kirke fra 1821 ble bygget på Halsefidja og en del av kirkeskipet omtales fremdelse av halsefolk som «Halsesida».

Før sammenslåingen opplevde kommunen stor befolkningstilvekst. I 1951 var folketallet 2795, men det 12 år senere var steget til 3578. Kommunestørrelsen var på 105 km² ved sammenslåingen. Søren Jaabæk var lærer og kirkesanger i Halse og Harkmark kommune i en periode mens han bodde på Jåbekk. Han var også ordfører i kommunen.^[1]

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.